Av: Thomas Ole Andersen, Inná ja Biras Sámiid Searvi/NSR

Jeg kjenner meg ikke på noen som helst måte igjen i motsetningsforholdet og interessekonfliktene som Nordkalottfolket, med sametingsrepresentantene Toril Bakken Kåven og Vibeke Larsen i spissen, forsøker å tegne mellom reindrifta og andre samiske næringer. Dette har ingenting å gjøre med hvordan jeg er oppvokst.

Jeg er oppvokst i ei markebygd i Tjeldsund kommune på en liten plass som kalles Rámavuolle på samisk. Her har samer bodd og forvaltet landskapet og naturressurser så langt tilbake i tid det har vært relevant å snakke om forskjellige etniske folkegrupper. Folket i Rámavuolle har hovedsakelig livnært seg av småbruk, i kombinasjon med utmarka, fiskerier og andre yrker knyttet til storsamfunnet. Rámavuolle har også tette bånd til reindrifta. Alle de forskjellige næringsveiene har i kombinasjon skapt en helhetlig og bærekraftig økonomi.

Nå har våren kommet med liv til Rámavuolle. Svaneparet vårt har kretset over Stuorra Roassujávri i flere uker allerede, men nå har råka åpna seg og de kan endelig lande og bygge sitt rede på Suoidnesuollo. De har kommet hjem. Et annet sikkert og kjærkomment vårtegn er reinen fra Grovfjord reinbeitedistrikt som beiter på de snøfrie flekkene både på innmarka og myrene som omgir oss. Rámavuolle er også reinens hjem. Da jeg var barn fikk jeg beskjed om at når reinen kommer om vårvinteren til Rámavuolle, så skulle vi ikke ståke og lage for mye støy utendørs. Simlene trenger ro og snart er det kalvingstid. Å finne på å jage dyr bort fra innmarka var i hvert fall bannlyst. Jeg husker bestemora mi brukte å si at det er kjærkomment at andre dyr gjødsler slettene våre. Det var bra for sauene og foret. De får beite i fred og trekker videre når de finner det for godt.

Vennskapet med Grovfjord reinbeitedistrikt strekker seg langt tilbake i tid, hvor man har hjulpet hverandre på en rekke måter for å få livet og hverdagen til å gå rundt. På samisk kalles dette for «verddet». Et tjeneste- og bytteforhold som hovedsakelig ikke er tuftet på penger. Blant annet på ulike tidspunkter i reindriftsåret bidrar småbrukeren fra Rámavuolle i arbeidet med reinen, både med tanke på reingjetingen, men også andre ting. Når det er slaktetid, kommer reingjeteren til Rámavuolle og trår til i dette møysommelige arbeidet. Hvert år kokte bestemor en stor gryte med mállegahkku til reingjeterne som takk for hjelpa og videre godt samarbeid. Før hun døde passet hun på å lære opp nye generasjoner i denne tradisjonsmaten. I hennes begravelse kom de fra Grovfjord Reinbeitedistrikt for å ta et siste farvel med en livslang venn og samarbeidspart. Dette fellesskapet lar seg ikke bryte av Nordkalottfolket, det er det for gammelt og sterkt til. Det tradisjonelle jordbruket, utmarksnæringene og reindrifta går hånd i hånd. Vi har et felles mål om å forvalte naturen og utmarksressursene på skånsom måte, slik at nye generasjoner med «verddet» kan overta og berge seg så godt de kan. Slik er det i hvert fall i Rámavuolle og sikkert mange andre steder i Sápmi.