Av: Martin Mikalsen Haugland, lokallagsleder i Utdanningsforbundet i Harstad.

Jeg leser med gru nyhetsvarselet i lokalpressen om at politiet måtte rykke ut til en barneskole etter en hendelse med vold og trusler mot ansatte. En barneskole folkens! Heldigvis var hendelsen over før politiet kom til stedet, og det har ikke oppstått noen personskade. Det gikk bra, denne gangen også.

For det er ikke første gangen vi kan lese om politiutrykning til en skole i Harstad i år. Er dette noe vi bare skal vi venne oss til? Nei, det er på tide å åpne auan!

I kommunedirektørens innstilling til handlings- og økonomiplan, som skal behandles i kommunestyret på torsdag, er det et uttalt mål å vri pengebruken særlig fra grunnskole, over til pleie og omsorgssektoren. Ja, vi vet at prognosene tilsier at elevtallet er synkende i Harstadskolen, men hvordan kan man forsvare kutt i en sektor som allerede sliter med å få endene til å møtes med de ressursene som er tilgjengelig i dag?

Tilstandsrapport for grunnskolen (2023) viser en økning i antall avvik med bakgrunn i uønsket og utagerende adferd i skolene. Det er også en økning i 9A-saker, altså saker der elever melder at de ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det har altså allerede blitt ropt varsko flere ganger, men lite har skjedd. Eller det vil si, det har vært gjennomført kurs med tema «Forebygging av vold og aggresjon i skolen», men hvor mye hjelper det å øke kompetanse i form av teoretiske kurs når det er for få hender på dekk?

Den samme rapporten viser nemlig også at Harstadskolen har lavere lærertetthet enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er altså færre lærere per elev i skolene i Harstad enn det er ellers i landet. Klart det er en sammenheng mellom de ressurser som stilles til rådighet og den kvaliteten man får ut i andre enden.

Det er lærerne som står i førstelinjen i arbeidet for å skape et trygt og godt skolemiljø. Det er de som har relasjon til elevene, kjenner deres styrker og utfordringer og skal sørge for at de har det trygt og opplever mestring i klassen og på skolen. Dette er en jobb som krever kompetanse, erfaring og tid. Det sier seg selv at det blir vanskelig, om ikke umulig, for skolene å stå som «garantister» for elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, når det knapt nok er bemanning til å få den daglige driften til å gå rundt. Det vises kanskje ikke før om 10-15 år, eller det vises med et smell, som i går.

Manglende ressurser setter også et voldsomt press på skolelederne i kommunen. Lav bemanning, stramt budsjett, mangel på vikarer og en økning i omfattende elevsaker, for å nevne noe, gjør at arbeidsbyrden blir så stor at det blir vanskelig å stå i jobben og folk blir sykemeldte. Akkurat som lærere kan miste motivasjonen – og faktisk bli syke – av den stadig større avstanden mellom ambisjonene for skolen og de ressursene som stilles til rådighet, vil også lederne gjøre det til slutt.

Vi står altså i en situasjon der skolene mangler både lærere og ledere. Utfordringene i skolen blir flere og større, samtidig som det foreslås det at det skal brukes mindre ressurser. Dette henger ikke på greip! Skal Harstad kommune etterleve sitt motto om å være «attraktiv hele livet» må dette også gjelde barna i grunnskolealder. Skolen må være et satsningsområde og ikke en salderingspost.

Det er på tide å åpne auan! Det har vært kuttet for mye og for lenge i skolen i Harstad. Nå må det det satses slik at vi slipper flere episoder med vold og trusler mot lærere og slik at hver elev får den hjelpen hen trenger.