Av: Katrine Flostrand, kommunestyrerepresentant for Tjeldsund AP, og styremedlem for MISBU.
Tjeldsund kommune står på randen av økonomisk konkurs, Robek banker på døra og Statsforvalters folk kommer med råd om hurtig å gjøre tiltak for å spare.
Rådmann og formannskap hiver seg rundt og lager en kuttliste, med 11 punkt som skal utredes. På et vis er det disse punktene som ansees kan gi størst økonomisk effekt, men er det virkelig det?
Bo- og servicesentrene i Grovfjord og Sandstrand foreslår lagt ned.
I en tid der alle andre kommuner øker sin kapasitet på sykehjemsplasser, for å møte eldrebølge og en befolkning som lever stadig lengre, velger en altså å se på nedleggelse av de to eldreinstitusjonene som driftes med lavest driftskostnader per seng av alle kommunens institusjoner. Sandstrand har 6 rom som allerede er besluttet stengt, som med få grep kunne kapasiteten blitt økt og en kunne tatt imot alle de som ligger i kø for å bli skrevet ut fra sykehjem. Her kunne en tatt i mot også fra andre kommuner og tjent litt penger i tillegg. Tas dette med i den økonomiske kutt analysen til rådmann og formannskap?
I tillegg foreslås Sentralkjøkkenet på Sandstrand flyttes til Evenskjer. Alt skal visstnok til Evenskjer. Det er bare at ingen har spurt de som faktisk jobber der, om kjøkkenlokalene på Evenskjer er store nok, det er de ikke. Så de må bygges om/ut. Tas denne kostnaden med i den økonomiske besparelsen? Ved å legge ned sykehjemsplasser nå, risikerer en å stå uten et tilbud til mange. Å reåpne plasser i gamle bygg er vanskelig, da trengs det rehabilitering og nye krav til lokaler trer inn. Hva gjør en da? Er det et nytt sykehjem til mer enn 500 millioner som ligger i planen? Det blir kostbart og er det det vi vil?
Skolene på Sandstrand og Kongsvik er sendt ut på høring – for hel eller delvis nedleggelse.
På Sandstrand ble det for 4 år siden åpnet et nytt, flunkende fint oppvekstsenter – der barnehage og skoletrinn 1–7 er samlokalisert. Dette er det nyeste skolebygget. Dette kostet kommunen i overkant av 40 millioner. Dette er en skole med få elever og stor lærertetthet. Ungene trives på Sandstrand og har et godt læreutbytte, de har også tilgang til en flunkende ny idrettshall som er bygd av IL Santor. En avtale som kommunen nå bruker penger på advokat for å få seg ut av.
Ja, det er plass til mange flere elever på Sandstrand. Hva med å sende elever som nå sendes ut av kommuen på skole til Sandstrand istedet? Alle lærererne på Sandstrand er kvalifiserte, mens det er på Skånland skole på Evenskjer en sliter med rekrutteringen, og det sies at 30 prosent av lærene mangler formell kompentanse.
Utgiftene til skolegang blir ikke lavere om en flytter elever. Kostnadene er så og si det samme uansett hvilken skole en går på. Og om skolen legges ned, sitter en enda igjen med lånekostnader og mulig tilbakebetaling av tilskudd en har fått for bygging av skolebygget. Er det tatt med i regnestykket. Skal bygget selges, vil en få en brøkdel av det bygget faktisk er verdt. Og hva med industrien som nå kommer til Sandstrand? Hvor skal de bygge og bo? Er ikke nærhet til skole viktig for de?
I Kongsvik er elevtallene økende, å legge ned i en voksende bygd, henger ikke på greip.
Både i Kongsvik og på Sandstrand jobbes det med Montessoriskole. Så besparelser vil gå ut i null. Så kan en også til slutt nevne at Agenda Kaupang selv sier at rapporten om skolestruktur ikke er et godt nok grunnlag for å legge ned skoler, det må en grundig samfunnsøkonomisk analyse til, men likevel er det det som nå gjøres. Skolenedleggelse bygges helt og fast på en rapport som ikke holder mål. Det er bare å ta et raskt søk på de kommunene som Tjeldsund sammenlignes med i rapporten. De er ikke lik oss. Verken i geografiske forhold, befolkningstall og befolkningstetthet. Tas beslutninger på feil grunnlag?
Det som er trist oppi alt dette er at rådmannens gjentatte forslag om nedleggelse av skoler har skremt de som ønsket å bosette seg i bygdene unna. En befolkningsvekst som er sårt tiltrengt for å øke kommunens inntekter lar dermed vente på seg. Det er bare trist.
Men å øke investeringene for å kjøpe traktor til 2,5 mill har en plutselig råd til – og jammen har en ikke 7 mann som umiddelbart kan tre inn i en vaktordning for å brøyte også. For de har sesong på sine oppgaver, og har mest å gjøre på sommeren. Mens rengjøringsoppgavene – de skal privatiseres og flyttes på anbud. Er det ingen som ser galskapen i disse kuttpunktene til formannskapet?