Skrevet av: Eivind Sivertsen.

Byråkratiet og en del sentralpolitikere har på nytt sagt sitt. Nord-Norge nord for Fauske/Bodø skal fortsatt fungere som koloni og ressursleverandør for resten av landet. Da er det selvsagt at statens disponible midler for utvikling skal strupes ned til det ytterst nødvendige for landsdelen, til fordel for forsterket utvikling av landet for øvrig. De som står bak dette, har naturligvis verdens beste samvittighet, for er ikke nettopp dette hensikten med en koloni?

Siste utredning om jernbane i nord, KVU Nord-Norgebanen (NNB), skulle vært en avklaring av hvordan Stortingets siste vedtak om realisering av NNB skulle løses. Regjeringen har, gjennom Samferdselsdepartementets jernbanedirektorat, benyttet utredningen til en anbefaling om å legge bort likestilling av norske regioner for alltid. Dette var for øvrig også foreslått av en norsk regjering for rundt 50 år siden (1972), men ble da avslått av et samlet og våkent Storting.

Men er vi særlig bedre, vi som bebor området? Vi går på limpinnen, gang etter gang. Nå har vi jobba for en stambane gjennom landsdelen i masse år. Men når det butter imot – og det besørger kolonieierne hele tida – begynner vi med en oppramsing av alternativer som liksom skal koste så lite. Akkurat som om prisen betyr noe? Nord-Norgebanen ville blitt avslått uansett, selv om noen snille supermilliardærer hadde tatt hele regninga. Poenget er nemlig at vi ikke skal ha bane for noen pris. Når vi ber om banestumper, fordi disse er billige, men liksom en start, ler bare våre motstandere.

Banestubbene blir så reelt ulønnsomme at triksing og fiksing blir overflødig. (Unntaket er Tromsbanen, Tromsø-Narvik, som allerede er beregnet til godt overskudd, eventuelt som intercity med Harstad inkludert). For øvrig er mange av forslagene både gode og fornuftige – eksempelvis mellomriksbaner – forutsatt at stambanen er på plass.

Den aktuelle KVU er for øvrig blitt slaktet av en rekke «ufaglærte», men også fagfolk, mange med gode kunnskaper i saken, på forskjellige fagfelt og nivåer. I tillegg har fylkesrådet for Troms og Finnmark fått utarbeidet en «Faglig vurdering av KVU Nord-Norgebanen». Referanse: www.norskbane.no. Har ikke sett at sentrale media har referert til denne i det hele tatt. Omtalen er ytterst sparsom, også i nord. Selvsensur er også sensur.

Hensikten med en KVU (konseptvalgutredning) er, slik jeg forstår, å beregne det beste konsept, det vil si måte en foreliggende oppgave kan løses på. Oppgaven i dette tilfelle er vedtaket Stortinget gjorde 20. april 2021, som sier: «Stortinget ber regjeringa setje igang arbeidet med å realisera Nord-Norgebana». I stedet benyttes konseptvalget her som basis for å instruere sin overordnede, Stortinget, om aldri å bygge Nord-Norgebanen. Utvikling av landet, som har vært grunnlaget for all offentlig jernbaneutbygging i resten av Norge, må altså ikke finne sted i nord. I stedet for å si at vi i nord skal nektes utvikling, brukes ordet regionforstørring, som innebærer en del av det samme, men er mindre kjent. TØI (Transportøkonomisk institutt) definerer det slik: «Regionsforstørring innebærer økt rekkevidde som gjør at folk kan velge arbeidsplass over et større geografisk område»). Bedre bevis på fortsatt «koloni Nord-Norge-tenkning» kan neppe finnes.

Vedkommende KVU forteller om en total mangel på forståelse av hva som foregår i verden rundt oss i dette øyeblikk. Utrederne nekter også å se at manglende stambane vil øke fraflyttingen fra distriktene. De bosatte må flytte, fordi deres tilmålte framtid er å gi plass for uhemmet rasering i kapitalens navn.

Raseringen betyr for eksempel ubegrenset utbygging av vindkraft med bygge- og vedlikeholdsveier som ganske raskt vil fjerne reindrift, og gjøre områdene til en ørken for de som er glade i naturen. Dette støttes – paradoksalt nok – av Norges Naturvernforbund. Referanse Nettavisens intervju med lederen, 15-03-2023.

Han vil avfolke Finnmark, dermed får de destruktive kreftene friere tøyler. Store deler av turistnæringen blir skadelidende (vindturbiner og veier over alle fjell er neppe hva turistene kommer for å se) og vi kan vente mer ubegrenset og ødeleggende gruvedrift. På sikt berører det også fiskekvoter og den slags. Og nettopp fiskeriene inneholder også årsaker til at Nord-Norge skal nektes samferdselssystem som ligner landets øvrige. Refererer blant annet til Steinar Eliassens gode artikler angående fiskeriene, i Nordnorsk Debatt.

Klimaforverringen øker så raskt at forskerne måper. Realiteten i siste KVUs klimabetraktninger kan umulig være i nærheten av det korrekte, både relatert til tidligere beregninger (blant annet 2019-utredningen) og andre slike. Men dette følger jo bare Norges grunnleggende syn. Strutsen, med hodet i sanden, er vårt nye ideal.

Landets og landsdelens framtidige levedyktighet feies bort med argumenter som ikke holder vann. Havnedirektører, som innbiller seg at jernbane ikke vil gagne nettopp deres områder, spiller på lag.

Man ser et par områder i Nord-Norge hvor lederne tilsynelatende på sine bakrom sier: «Ha, ha! Vi har jernbane, det har ikke de der oppe, og står det til oss, skal de aldri få det heller». Men kanskje jeg bare har misforstått Bodø og Narvik?

Tida for å være dumsnille, og stryke våre kolonieiere med hårene, er forbi. Vi i nord var kjent for å bruke utestemme i storm og over store avstander. La oss gjøre det igjen.

Alene er vi uansett for få til å presse fram vår soleklare rett. Men med lua i handa, og forsiktige spørsmål, havner vi stadig lengre og lengre i bakleksa. Knapper og glansbilder har gjennom 150 år vært – og er fortsatt - gangbar mynt. Splitt-og-hersk, og infiltrasjonsmetoder synes fortsatt å bli nyttet, og lar seg gjennomskue. Ta nå knapper og glansbilder: KVU-en sier at Nord-Norgebanen aldri må bygges. Til gjengjeld skal vi – en eller annen gang i ei dunkel framtid – kanskje få utbedring av Ofot- og Nordlandsbanen! Knapper og glansbilder er i hvert fall realiteter. Men hva er et «kanskje» en gang i framtida? Nordland fylkesting går i baret så det suser. For å få et klapp på skulderen kaster de vrak på nordnorsk samarbeid om et prosjekt som gagner hele Nord-Norge, hele landet og hele verden.

La oss snakke høyt, klart og tydelig om at vi krever – i hvert fall sånn bortimot – vår rett. Vår rett, som også tjener til landets beste, men som vi ikke kan få fordi koloniaspektet da blir redusert. Om ikke annet, vil klar tale gjøre livet mindre behagelig for koloniherrene. Og klar tale er også viktig fordi våre mange venner i landet for øvrig faktisk er i flertall og forventer det!