Av: Frode Bygdnes, tidligere fylkespolitiker

Sykehusdrift er av de viktigste offentlige infrastrukturene vi har. Tilbudet skal gi oss den tryggheten vi trenger for å arbeide og bo i denne landsdelen. Gode lokalsykehus forventer vi av den samfunnskontrakten vi har inngått bl.a. ved å betale skatt. I et demokrati er det partiene med politikerne som forvalter denne tilliten og pakten med befolkninga. Derfor er det viktig at de som styrer er folkevalgte.

Før helsereformen i 2002 var det fylkestingene som styrte sykehusene. Problemene den gang var underfinansiering og mange håpte at det ville hjelpe på om staten overtok ansvaret. Det har ikke skjedd, tvert om. For nå har den lokale kjennskapen og empati for lokalbefolkninga blitt svekka.

Regjeringa oppretta helseforetak for å drive sykehusene etter New Public Management-prinsipper som går ut på at offentlige tjenester skal drives etter markedsprinsipper. Som et handslag til kritikerne av helsereformen, sa regjeringa at en skulle sette sammen styrene med ei blanding av politikere og fagfolk etter at kommunestyrer og fylkesting hadde innstilt på kandidater.

Helse Nord-styret ble utnevnt nå i januar 2024. De folkevalgte tas ikke lenger med på råd og politikerne er blitt borte. Med unntak av avgått fylkesråd for Troms & Finnmark fylke, Hanssen og samisk politiker og kulturarbeider Olsen, er det ikke politikere i styret. Selv disse står ikke til ansvar for hverken velgerne eller for folkevalgte organ. Mange stilte spørsmål ved hvorfor de minst lojale i siste styremøtet til Helse Nord RHF, ble byttet ut av helseministeren. Minst tre av de andre styremedlemmene i det nye styret, har private interesser som kanskje kan berøre deres habilitet.

Nå i februar ble styrene for de fire helseforetakene Finnmarksykehuset, UNN, Nordlandsykehuset og Helgelandsykehuset, utnevnt av Helse Nord RHF. Her må vi bare konstatere at omtrent alle politikerne er fjernet. Derimot er flere styremedlemmer fristilt fra partiene og har direkte interesser i private bedrifter. Vi må kunne konstatere at næringslivet har kommet inn på styrerommene og det av ei Arbeiderparti-regjering.

Modellen med helseforetak er i seg selv en kvasikapitalistisk driftsform. Dette styrkes ved at styremedlemmene tenker og har erfaring fra næringslivet og ikke fra politikken. Denne utvelgelsen er en måte å forme sykehusene ut fra et konkurranseprinsipp. Det er skadelig at sykehusene settes opp mot en annen. Spesialisthelsetjenesten må samarbeide både vertikalt og horisontalt. Det forutsetter at en i større grad vektlegger samfunnsøkonomi framfor bedriftsmessig lønnsomhet. Vi må få styrka det samfunnsmessige ansvaret.

Alle fire styrelederne i helseforetakene her nord, har sin adresse i Oslo. Det gir ikke den innsikt og kjennskap til landsdelen som vi forventer av styrelederne. Egentlig er det en fornærmelse dersom Helse Nord mener at vi ikke har folk i landsdelen som kan styre sykehusene. Eller er dette uttrykk for at flyrutene til Gardermoen er billigere enn FOT-rutene i vår landsdel? I så fall burde det være helt irrelevant for utvelgelse av styreledere.

Verre er det at bare omtrent halvparten av styremedlemmene er fra egen helseregion. Til og med så kommer 1 av 3 fra andre helseregioner i landet. Slikt svekkes tilliten til at disse styrene skal tjene befolkninga innen sin helseregion. Demokratiet forutsetter at folk har mulighet til å ta kontakt med de som styrer. Når styrerepresentantene er fremmede for befolkninga, blir denne påvirkningsmuligheten borte.

To av styrelederne, de to fra helseforetakene UNN og Nordlandsykehuset, har band til stiftelsen Diakonhjemmet. Vi som bor her ønsker offentlig ansvar for helsestellet, ikke som i de katolske land at det skal være kirka som får overlatt ansvaret for trengende.

En må kunne stille spørsmål til utvelgelsen av styremedlemmene i helseforetakene, særlig hvorfor de skal hentes utenfra. Men det tildekker et annet trekk. Av de to største helseforetakene i Helse Nord, UNN og Nordlandsykehuset, er det hele 10 styremedlemmer med private interesser i aksjeselskap. Det er flertallet av de oppnevnte medlemmene i disse styrene.

Helsepolitikken i dag rammes av en storstilt privatisering. Vi står i fare for at det bygges opp en privat helsetjenestenæring der de som har god økonomi kan kjøpe seg fram i kø eller skaffe seg forsikringer som hjelper dem til det. Nedbygging av den offentlige helsevesen legger opp til markedsstyrte helsetjenester. Det er betenkelig at helsevesenet ikke en gang har de samme restriksjonene som vikarbyråene i byggebransjen har. Flere og flere private helseselskaper har fått sugerør inn i velferdskassa vår.

Heldigvis er det de ansatte som velger ansatte-representanter i styrene. De tillitsvalgte må være klar over at denne kampen blir å skjerpe seg nå når vi ser sammensettinga av styrene. Den kampen må ikke bare overlates til fagbevegelsen. Lokalpolitikerne både i kommunestyrene og i fylkestinget må følge med og engasjere seg i hvordan vi organiserer spesialisthelsetjenesten framover. Politikerne må ta ansvar for helheten i vår velferdsstat.