De to siste vintrene har barnefamilier, studenter, minstepensjonister og næringslivet kjent på høye strømpriser. I Norge har vi hatt en stor produksjon av ren fornybar energi fra vannkraften. Det har i over hundre år ført til overskudd av elektrisitet og lave strømpriser for folk og næringslivet. Nå har vi i cirka to år hatt høye strømpriser i Norge. Trøndelag og Nord-Norge har ikke vært rammet av dette på samme måte som resten av landet, men også her har vi hatt perioder med langt høyere priser enn vi er vant til.
Jeg er 18 år og har ingen strømregning jeg skal betale. Likevel er jeg interessert i strømdebatten. Jo mer jeg setter meg inn i den, jo mer komplisert blir det. Den reiser spørsmål om vår tilknytning til det europeiske energimarkedet, om overføringslinjer, om solidaritet med andre land og om sikkerhetspolitikk.
Debatten reiser også spørsmål om næringsutvikling, det grønne skiftet, klima og naturverdier. Kort sagt griper strømdebatten inn på mange områder. Jeg skal ikke ta for meg alle disse områdene, men noen av dem.
På kort sikt mener jeg at vi må ta kontroll over strømmarkedet for å sikre at vi i framtiden kan ha lave strømpriser. Det mener jeg er viktig av to grunner:
Lave strømpriser er viktig for folk i Norge. Dyr strøm vil skape et tydelig klasseskille mellom de som har råd til varme hus og de som ikke har det.
Lave strømpriser vil være avgjørende i årene fremover for å sikre etablering av grønn industri og for å legge til rette for verdiskapning.
De siste tiårene har vi bygd overføringskabler mellom Norge og Europa, og blitt en del av det europeiske strømmarkedet. I Europa har flere land, blant annet Tyskland, lagt ned kullkraftverk og atomkraftverk. I stedet har de satset stort på vindkraft. Vindkraftproduksjonen er ikke stor nok til å dekke tapet fra kullkraftverk og atomkraftverk, og gir i tillegg en ustabil produksjon. Når det er lite vind, produseres det lite kraft. I tillegg fører det grønne skiftet til at etterspørselen etter elektrisitet øker. For eksempelvis når alle elbilene skal laddes. Dette gir underskudd av elektrisitet, og gjør at strømprisen øker.
Den viktigste årsaken til at vi i Nord-Norge og Midt-Norge har hatt en lavere økning i strømprisene enn søringene er at vi har dårlige overføringslinjer til resten av landet, og at vi har kraftoverskudd. Allerede om tre-fire år kan kraftoverskuddet være snudd til underskudd i Nord-Norge, med de planene som finnes for elektrifisering av Melkøya, industrietableringer og det grønne skiftet.
Det er ingen enkel løsning på hvordan man kan sikre lavere strømpriser, men jeg tror det er tre ting som er viktig for å sikre lave strømpriser i framtiden.
1. Jeg er ikke spesialist på avtaler som regulerer det internasjonale strømmarkedet, men for folk flest virker det uforståelig at gassprisene i Europa skal bestemme strømprisene i Norge. Tidligere svensk statsminister Magdalena Andersson har blant annet foreslått å skille strømmarkedet fra gassmarkedet. Det mener jeg er noe som burde gjennomføres.
2. Vi må satse på ENØK-tiltak.
3. Vi må bygge ut mer kraft og overføringsnett for å sikre kraftoverskudd, og at strømmen kommer fram dit den skal.
Avslutningsvis vil jeg påpeke et paradoks. Det grønne skiftet gjør at vi vil trenge mer kraft. Paradokset er at de gruppene som ønsker å gå raskest fram for å nå klimamål, også er de som er mest imot å gjøre det som er nødvendig. Skal vi nå klimamål og sikre en god levestandard må vi være villige til å velge løsninger som kan gå på bekostning av naturverdier. For eksempel å bygge vindmølleparker eller bygge ut mer vannkraft. For å få nok kraft i fremtiden må vi være villig til å ofre noe. Er vi det?