Av: Kåre Nordgård og Fred Jørgensen, Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms

Flere selskaper har søkt om konsesjoner, det virker som om Lofoten, Vesterålen og Senja er spesielt attraktive for nye etableringer. Det er vel bare et tidsspørsmål før også de nordligste deler av landet blir interessante.

I disse dagene sitter mange politikere i kystkommunene og skal si ja eller nei til oppdrett i deres område. Vet de egentlig konsekvensene av de avgjørelser de fatter? Nyere hendelser fra de oppdrettsanleggene som allerede er i drift burde skremme.

Oppdretterne mente de hadde avlet frem en torskeart som var som et husdyr som ikke gnager hull i merdene for å slippe fri, en slags fjøstorsk. Dette stemmer ikke. I september 2022 rømte 87.000  torsk fra en lokalitet i Volda kommune.

Det ble oppdaget flere hull i merdene. I januar 2023 ble det fanget mengder av oppdrettstorsk rundt anlegget til Norcod i Meløy kommune. Selskapet benektet at de hadde hatt rømninger til tross for at DNA- prøver viste at torsken stammet fra oppdrettsanlegget. Fiskeridirektoratet skriver i en rapport at det i 2022 rømte 157.712 fisk fra oppdrettsanlegg. Det overraskende var at torsken stod for de fleste rømninger, ikke laksen.

I motsetning til laksen er oppdrettstorsk kjent for å gyte i merdene. Dette kan føre til at store mengder befruktet rogn fra oppdrettstorsk strømmer ut i havet, og den stedegne kysttorsken vil da bli genetisk innblandet med en type torsk som overhodet ikke hører til i fjorden. Dette kan over tid føre til at den lokale kysttorsken forsvinner.

Oppdretterne har bedyret at torsken ikke skal gyte i merdene fordi lysbehandling skal hindre dette. Dessverre viser bildene av gytende oppdrettstorsk tatt av fiskere  i Meløy det motsatte.  Havforskningsinstituttet  har dokumentert at fisken er i ferd med å gyte, og har beordret nedslakting av flere merder.

Fiskerne melder også at mye av fisken de får er deformert, hode og rygg har uvanlig form og lever og rogn er mye større enn vanlig. At slik innavlet fisk får anledning til å formere seg må sies å være en økologisk katastrofe.

I Fiskehelse-rapporten fra 2021 og 2022 advarer Havforskningsinstituttet mot torskeoppdrett i åpne anlegg fordi vi ikke har kunnskap nok om farene som kysttorsken utsettes for. De skriver at vi har mye kunnskap om negative effekter av rømt laks og at risikoprofilen for torsk antas å være høyere.  Naturvernforbundet, Miljøvernforbundet og Norges fiskarlag har protestert og bedt om at nye konsesjoner må stoppes inntil videre. Det samme har MDG og SV gjort.

Bø kommune har gitt dispensasjon til Vesterålen Havbruk for to oppdrettsanlegg for torsk i nordbygda. Statsforvalteren har innsigelser fordi dette er et område som fra før er sterkt belastet med lakseoppdrett. Dette faller ordføreren i Bø tungt for brystet, han kaller det overstyring av lokaldemokratiet og truer med å ta saken helt opp til Kongen i statsråd.

I tillegg er fem områder foreslått i Øksnes kommune, men Statsforvalteren har innsigelser også til disse. Denne konflikten går nå til mekling. Også i Raftsundet, i Lødingen og flere steder i Lofoten og på Senja foreligger søknader om torskeoppdrett som det sikkert blir strid om.

I all sin enkelhet dreier kampen seg om penger og arbeidsplasser langs kysten i stedet for vern av fjordene og lokale torskestammer. Kysttorsken er utsatt for overfiske, og oppdrett kan være den faktoren som utrydder disse svake stammene. Det er akkurat dette havforskerne advarer mot.

Vi må heller ikke glemme at problemene med torskeoppdrett kommer på toppen av lakseoppdrett. Vil vi og vår generasjon ødelegge det livsgrunnlaget våre forfedre var avhengig av for å kunne bo langs vår værharde kyst? Både ordførere og kommunestyremedlemmer burde tenke nøye over hva de er med på.

Våre etterkommere bør ikke ha grunnlag for å si: Tilgi dem ikke, for de visste hva de gjorde!