Skrevet av: Stine Jensine Nordnes og Arthur Balteskard, Rødt Harstad.

Nedbygging av natur og tap av naturmangfold er nylig blitt grundig dokumentert av NRK, blant annet gjennom den populære serien «Oppsynsmannen».

NRK har også laget en sjokkerende oversikt som med all tydelighet viser at naturen i Norge bygges ned mye raskere enn vi tidligere har trodd. For å illustrere alvoret dokumenterer NRK at det forsvinner et naturareal på størrelse med en fotballbane hver eneste time i Norge! Mange organisasjoner har i en årrekke ropt varsku om naturkrisen, og arbeidet for tiltak for å bremse nedbygging av naturmangfoldet.

Rødt har lenge vært opptatt av naturtapet i Norge. Naturressurser forbrukes for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på fremtidas generasjoner og deres livsgrunnlag. Vi har fremdeles tid til å skape et samfunn som tar hensyn til naturen og gir menneskene høy livskvalitet, men da må bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser. Dette innebærer også å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene.

Landbruket har et viktig og sammensatt samfunnsoppdrag. Matberedskapen i nord er allerede for dårlig, og vi må jobbe for å bygge opp, ikke nedbygging av jordbruk. Vi har ingen bønder å miste. Statistikken over gårdsbruk som legges ned, er graverende og må motvirkes for å sikre et bærekraftig norsk landbruk og levende distrikter. Vi trenger et landbruk som gir mattrygghet og beredskap for krisetider.

Planen for Kanebogen og Medkila som nylig ble vedtatt i kommunestyret i februar, legger føringer for mange tiår fram i tid. Føringer som verken er fremtidsrettet, realistiske og som ikke tar hensyn til verken miljø, klima, matsikkerhet, selvforsyning og et bærekraftig og inkluderende samfunn. Disse planene legger til rette for folk med ei romslig lommebok, og disse blir det stadig færre av i Harstad. Vi har et politisk ansvar for å utjevne forskjellene og sørge for at vår politikk kommer alle innbyggerne til gode. Denne planen inviterer til det stikk motsatte.

Det er areal av matjord som er involvert i planen. I brevet fra Landbruks- og matdepartementet, som også var oppe til behandling i nevnte kommunestyremøtet, var budskapet helt tydelig. Vi kan ikke legge til rette for å bygge ned mer matjord i kommunen. Selv ikke, slik det har vært signaler om, dette ligger mange fram år i tid. Det kan vi ikke godta. Norge har lite matjord, og enda mindre arealer som egner seg til å dyrke opp. Derfor er jordvern så viktig, og det gjelder selvfølgelig også i Harstad kommune.

Samfunnshensyn til innbyggernes matsikkerhet mener vi ikke er ivaretatt med dette vedtaket. Og etter vår mening settes samfunnshensyn helt til side i denne planen. Vi mener fortsatt som sagt i kommunestyret at denne planen minner om stormannsgalskap, og ikke fornuft og ansvar.

Videre skrives det i brevet fra Landbruks- og matdepartementet at regjeringa ber alle kommuner å revidere tidligere vedtatt arealbruk av hensyn til jordvernet. I saken som var oppe i kommunestyret var det snakk å omgjøre et areal av enorm størrelse, fra LNFR landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsføremål, til utbyggingsformål. Ja, dette er vedtatt i kommuneplanens arealdel fra tidligere, men vi er bedt om i nevnte brev fra departementene ber oss om å revidere dette. Lenger bort fra anbefalingene i brevet, om å verne om matjorda i kommunen, kommer vi ikke.

Til sist ønsker vi å gjøre dere oppmerksomme på at i løpet av det siste tiåret har hvert tredje gårdsbruk lagt ned drifta.

I kjølevannet av nedlagte gårdsbruk, gror dyrket mark igjen. Ildtuer og skog overtar jorder og slåttemark. Dette gjør det vanskelig og tidkrevende å revitalisere disse. Dette ser vi over alt i Harstad kommune også.

Det er lengre og lengre avstand mellom hvert gårdsbruk i drift, og det gjør bondeyrket sårbart og ensomt. Vi er blitt kontaktet av fortvilte innbyggere som kan fortelle at denne planen er låsen på døra for drifta på gården. Denne planen betyr derfor ikke kun låsen på døra for de som er direkte berørt, men betyr også at samtlige bønder i kommunen vil bli berørt, fordi fellesskapet svekkes og motarbeides. Og dette i et yrke som har en dårlig lønn og arbeidshverdag som er enormt krevende fra før. Dette godtar vi ikke. Statsforvalteren fraråder planen, regjeringa fraråder dette, så her står vi absolutt ikke alene.