Skrevet av: Jorulf Vik, medl. Norges Miljøvernforbund.

Eksemplet er fra Dale på Grytøya, hvor jeg holder til største delen av året. Jeg har inngående kjennskap til faunaen og vassdragets historie her, og genuint opptatt av å bidra med å forvalte dette på best mulig måte.

Oteren tar den større fisken og utraderer den til minimum eksistens etter hvert som sjøørreten går opp i vassdraget. Og mink tar den mindre fisken. Dette observeres hele sommerhalvåret. Disse to predatorene er også en betydelig belastning på bakkerugende fuglearter, samt steinbit, flyndrefisk og taskekrabbe i strand-/kystsone. Det er også velkjent at disse artene … «to alen av samme stykke» gjør betydelig skade i mindre vassdrag flere andre steder i den nordlige landsdel.

Den ultimate predatoren oteren er en meget dyktig svømmer under vann. Den er en direkte trussel mot en del anadrome laksefiskbestander, men også i stor grad brunørret i den nordlige landsdel. Fra 1900–1932 var det skuddpremie på denne arten, slett ikke uten grunn. Så ble total fredning vedtatt i 1982, og i 2010 ble den rødlistet i Norge. Oteren ble så tatt av rødlista i 2021 da «byråkratiet» omsider mener at bestanden er blitt nok livskraftig. Samtidig er bestanden av arten kommet ut av kontroll i forhold til skadeverket den gjør i en del fiskeførende vassdrag i den nordlige landsdel.

Mink ble innført til Norge fra Amerika først i 1927 av kommersielle pelsoppdrettere, med samtykke av Norske myndigheter. Mange av denne arten kom seg ut av burene og på rømmen. Den har formert seg opp i vill tilstand og spredt seg som utøy i den Norske Fauna, og er svartelistet her. Men det Norske «byråkratiet» har ikke vært nevneverdig villig å bidra til bekjempelse av denne problemarten de selv i sin tid innførte.

Anadrome laksefisk, inkl. sjøørret er fra 2021 fra sentralt hold, fredet og rødlistet i alle elver og vassdrag, «ikke uten grunn». Men med unntak av noen få registrerte anadrome vassdrag med spesifisert fisketillatelse. Ovennevnte arter kan naturlig nok ikke leve i samme habitat når predatorer fredes og ikke beskattes nevneverdig, uten at fisken blir utradert, som man erfarer. Og tillater meg på vegne av seriøse brukere og forvaltere av fiskeførende vassdrag er disse predatorene sterkt uønsket her.

Med litt innsikt i ovennevnte sammenheng ser man den «byråkratiske» fallitten i dette … «Byråkratiet» må våkne i denne sak og innse hva som må skje. Oppheving av oterfredningen i og nærhet av fiskeførende, sårbare vassdrag og klekkelige skuddpremier på mink er en grunnbetingelse for å redde fiskeførende vassdrag fra videre forfall.

Mennesket er som vanlig den underliggende, direkte og indirekte årsak på ulike måter når noe i naturen kommer i ulage, som for mye eller for like av en art. Som for eksempel manglende magemål ved beskatning, rovdrift, lakselus fra oppdrettsanlegg, irrasjonelle grep eller mangler i forvaltning.