Da må alt av alarmklokker ringe, for dette bærer i så fall et alvorlig bud om at noe er i gjære.
Det må understrekes at dette er en teoretisk modell, og innholdet i et lekket dokument som NRK har fått tak i, viser tvert imot at Harstad kommer ut som en vinner i den pågående omstillingsprosessen i Helse Nord. Skjønt «vinner» er et begrep som er upassende i en sak som dette, der alle i realiteten er tapere.
Og vi må for all del ikke unnlate å se at vi har å gjøre med et Helse Nord som er presset opp mot veggen med skalpellen på strupen. Det er farlige forutsetninger som det i dag er umulig å se konsekvensene av. I så måte er det et klokt trekk av harstadordfører Kari-Anne Opsal å ligge lavt når hun av NRK blir bedt om å kommentere nevnte dokumentlekkasje.
Det er dessuten viktig å presisere at «vinnerloddet» i denne sammenhengen kun har et styrket akutt- og fødetilbud som gevinst. Men sykehuset i Harstad er så mye mer, og «premiebordet» i det store lotteriet er fortsatt godt tildekket.
Vi må heller ikke glemme at det allerede brenner et blått lys for den psykiatriske døgnenheten i Harstad, og et teoretisk nei til operasjonsroboten vil unektelig få konsekvenser for det kirurgiske helsetilbudet i Harstad. Kort oppsummert: situasjonen er uavklart, kaotisk og høyst uforutsigbar. Derfor må også lokalsamfunnet være i beredskap.
Da Harstad Tidende designet våre nye lokaler på Larsneset, la vi vekt på å ta med oss viktige elementer fra Harstads historie. Derfor er også vindusflaten på vårt møterom viet det som bokstavelig talt har vært en livsviktig institusjon i harstadsamfunnet siden 1900. En historie som også tar opp i seg den ikke ubetydelige motstanden fra Tromsø-miljøet, da man i 1973 endelig fikk klarsignal for å bygge et nytt sykehus med 220 ordinære senger.
At sykehuset på Kaarbøjordet betyr mye for harstadværingen, har kommet klart til uttrykk i flere sammenhenger etter at bygget sto innflyttingsklart i desember 1976: Vi har demonstrert mot sommerstengt fødeavdeling, og i 2003 og 2010 gikk vi i fakkeltog for å opprettholde tilbudet vi da hadde. Per tiden markeres også motstanden mot UNNs forslag om å legge ned den psykiatriske døgnenheten.
Det skorter heller ikke på at harstads innbyggere har bydd på seg selv. I 1999 samlet vi inn over 10 millioner kroner til en MR-maskin, og nå står over 20 millioner på konto til innkjøp av en operasjonsrobot. På bakgrunn av dette er det umulig å se for seg at Helse Nord-sjefens ledergruppe tør tenke tanken på å si nei til den sjenerøse gaven fra Harstad.
Utenkelig er det også at pengene fra innsamlingsaksjonen skal havne i Bodø eller Tromsø, slik noen har forsøk å så tvil om. Stiftelsen «Forening for fremme av forskning, helseteknologi og innovasjon ved UNN Harstad» har nemlig nedfelt som krystallklare vedtekter at midler og utstyr er øremerket Harstad. Ved et tenkelig, men likevel mulig «nei, takk» fra Helse Nord, vil pengene tilbakeføres givernes konti.
Men hvis dette mot all formodning skulle bli utfallet av det nært forestående styremøtet: Hold av noen kroner til fakler. De vil komme til nytte.