Fem viktige satsinger for barnevernet i nord

Skrevet av medarbeidere ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS), UiT:

Anne Riise, universitetslektor, Agnete Bersvendsen, stipendiat, Tina Hansen, universitetslektor, Bodil Olsvik, førsteamanuensis og forskningsgruppeleder, Margrethe Amalie Tresselt, universitetslektor og assisterende instituttleder, Ingrid Nilsen Lie, universitetslektor og studieprogramleder, Anne-Berit Lorentsen-Dybdal, førsteamanuensis og prosjektleder fleksi-master.

Barnevernslovens formål er å sette barnas behov i sentrum og ivareta rettssikkerheten for familier. Gjennom økt forebygging og tidlig innsats skal den nye barnevernsloven favne flere barn og bidra til å trygge deres oppvekst. Grep som allerede er gjort, er styrking av barns rettssikkerhet og innføring av kompetansekrav i barnevernet. Her er fem viktige satsinger fremover:

Styrking av barns rettsstilling

Barnets rettsstilling er styrket gjennom retten til medvirkning og retten til ettervern, altså hjelpen fra barnevernet til ungdommer i alderen 18–25 år. Vår forskning viser at ettervern kan forebygge frafall i skole og arbeid, og den har medvirket til at retten til ettervern ble utvidet med to år. Utvidelsen av rettigheten anerkjenner at barn med barnevernserfaring trenger tid og oppfølging i overgangen til voksenlivet.

Vår forskning viser også at medvirkning har betydning på ulike måter. For ungdommer i ettervern var medvirkning viktig for deres motivasjon for å motta ettervern og for kontinuiteten i hjelpen. Overfor ungdommer med minoritetsbakgrunn var medvirkning sentralt, både i valg av fosterhjem og i eget hverdagsliv.

Barnets rettsstilling og retten til medvirkning er et gjennomgående tema i utdanningene. Undervisningen retter seg mot kompetanse og ferdigheter i det å samhandle med barn gjennom aktivitetsfag og barns medvirkning i saksbehandling. IBS-ansatte Agnete Bersvendsen har skrevet barneboken «Lavahuset» og barneversjonen av NOU-en «Trygg barndom, sikker fremtid», som anvendes i undervisningen. Vi formidler at barn og ungdommer er aktører. Deres perspektiver skal ha plass i barnevernsfaglige vurderinger.

Samiske barns og minoritetsbarns rettigheter

Den nye barnevernsloven har særlig presisert ivaretakelsen av samiske barns rett til å leve med sin kultur og bruke eget språk. Vår forskning viser at barnevernet og andre hjelpeinstanser ikke har hatt tilstrekkelig kulturell kompetanse i møte med samiske barn og deres familier. Utdanningene på bachelor- og masternivå gir studenter forskningsbasert undervisning og innførende kunnskap og ferdigheter i kulturell kompetanse. Vår forskning på hjelpeinstansers håndtering av seksuelle overgrep mot samiske barn fokuserer på samiske barns rettigheter. Kunnskapen bidrar til hvordan hjelpeinstanser kan møte de mest sårbare barna og deres familier.

Vi er opptatt av møter mellom mennesker med ulike kulturelle bakgrunner, og har forsket på ungdommer med muslimsk minoritetsbakgrunn som bor i ikke-muslimske majoritetsfosterhjem. Forskningen og utdanningene gir perspektiver til sensitive tilnærminger til å støtte barn, ungdommer og familier med urfolks- og minoritetsbakgrunn. Inkluderende og tillitsskapende hjelpeinstanser er i tråd med barns rettigheter.

Barnevernsledelse og barnevernsreformen

I barnevernsreformen sees ledelse som en av nøklene til økt kvalitet på tjenestene. Flere offentlige tilsyn og rapporter peker på at lederkompetansen i barnevernet må styrkes. Som et svar på dette er det fra nasjonalt hold utviklet en lederutdanning for kommunale barnevernsledere, og fra februar starter en nasjonal institusjonslederutdanning. I dette arbeidet bidrar vi med kompetanse og forskning.

Vi bidrar til å styrke ledelsen i barnevernet når masterutdanningen i barnevern øker studentenes kompetanse i hva ledelse i barnevernet innebærer. Gjennom forskning på ledelse og skjønnsutøvelse i barnevernet synliggjør vi kompleksiteten og utfordringene i barnevernsledelse. Innføringen av barnevernsreformen i kommunene handler også om ledelse og om hvordan kommunene rigger seg for å oppnå målene i barnevernsreformen. Derfor følger vi kommuner i nord i arbeidet med barnevernsreformen. God ledelse kommer utsatte barn og familier til gode.

Tverrprofesjonelt samarbeid

En grunnpilar i barnevernsreformen er å fremme et helhetlig tjenestetilbud gjennom tverrprofesjonelt samarbeid. Fra forskning vet vi at samarbeid på tvers av tjenester kan være vanskelig. Det er derfor nødvendig å trene i studietiden. Praksisnære studentaktiviteter med samarbeid som arbeidsform er sentralt i utdanningen. Vi legger vekt på at studentene skal møte ulike samarbeidspartnere gjennom praksis. I tillegg inviteres fagpersoner fra praksisfeltet inn i undervisningen for å dele sin kompetanse.

Vi forsker sammen med og samarbeider med lokale aktører og institutter ved UiT. Studentene engasjeres på tvers av utdanninger, i arbeid med dagsaktuelle temaer som simulerer det fremtidige behovet for tverrprofesjonelt samarbeid. Dette skaper dynamiske læringsarenaer som gir studentene en mulighet til å utvikle nødvendige ferdigheter og kompetanse for å lykkes i sitt fremtidige arbeid.

Mer fleksible utdanninger

Barnevernsloven har kompetansekrav om mastergrad for ledere av barnevernsinstitusjoner, ledere i barnevernet og nyansatte i barnevernet. Loven stiller også krav om bachelorgrad for ansatte på barnevernsinstitusjoner. I UiTs strategi mot 2030 skisseres en ambisjon om å videreutvikle attraktive utdanningstilbud tilpasset nærings- og samfunnsliv i nord. Forskning på våre fleksible utdanninger aktualiserer behovet for livslang læring.

Ved instituttet har vi utviklet fleksible heldigitale masterutdanninger i sosialt arbeid og barnevern for å imøtekomme kompetansekravet. Kravet om høyere kompetanse imøtekommes gjennom nettbaserte forelesninger og tilrettelagte studieløp som kan følges hjemmefra. Fleksible utdanninger gir muligheter til høyere utdanning i en langstrakt og mangfoldig landsdel, og til landet for øvrig. Muligheten videreføres gjennom fleksibilisering av bachelor i barnevern og sosialt arbeid fra høsten 2024. Vi bidrar på denne måten til økt kunnskap om fleksible profesjonsutdanninger i takt med arbeidslivets kunnskapsbehov.

Våre satsinger og bidrag er viktig for den barnevernsfaglige kompetansen i nord – og for barnevernsfeltet generelt. Forskningen står sentral i utviklingen av tjenestene innen barnevern og sosialt arbeid og vi utdanner yrkesutøvere for fremtidens barnevern og velferdstjenester. Vi skal fortsette å være en drivkraft i nord for å imøtekomme behovet for kompetanse i barnevernet – til det beste for barna og familiene.