For vel en uke siden ble de siste brikkene lagt for et sammenhengende ladenettverk fra Bjerkvik til Töre, med en ny lader på Riksgränsen, en i Kiruna og en litt sør for Gällivarre. Med ett ble det mulig å kjøre nesten hvilken som helst elbil hele veien til Bottenviken. Kanskje ikke den største nyheten for de fleste. Men for oss elbilentusiaster er dette en merkedag. Slik det var en merkedag når laderen i Bjerkvik åpnet, og deretter ladere langs hele E6. Når «bybilen» plutselig kunne brukes på langtur. Heldigvis har teknologien til bilene blitt bedre, og ladenettverket likeså. Men vi har fortsatt noen store steg å ta før vi er i mål.

Nybilsalget har nådd nye høyder, og vi ser 90-prosenttallet stadig vekk på andelen av solgte biler med strøm som energikilde. I tillegg er også bruktbilsalget preget av stadig økende elbilandel. Vi som har vært på veien noen år med elbil har hatt det forholdsvis romslig på ladestasjonene, når de først dukket opp. Men med stadig flere elbiler på veien er også behovet for flere ladere til stede. For å unngå ladekø og for å legge til rette for at bilistene velger et kjøretøy med lavere utslipp.

I sommer kjørte jeg 10.000 kilometer med elbil, fra Harstad til Lenzerheide i Sveits, pluss en del kjøring på kryss og tvers i Sveits. Og det slår meg. Hvorfor er det så vanskelig å finne et sted å overnatte der jeg kan lade bilen mens jeg sover? Sover hotellnæringen? Kommunene langs ruta eller næringslivet? Vil de at stadig flere turister skal kjøre forbi og heller velge andre steder å overnatte? Det store paradokset er at når svenskene har vært en sinke på hurtig- og lynladere til elbil, så er de stort sett suverene på det vi kaller destinasjonsladere. Ladere vi bruker når vi kommer fram, og som sikrer at bilen er fulladet og klar til nye mil dagen etter. Ladere med god inntjening. Både for næringslivet og kommunen. Og som tar ned ladekøene på hurtig- og lynladerne.

I Norge burde vi vært i verdensklasse på dette området. Mye på grunn av den store andelen elbiler og mulighet for inntjening, men fakta er at vi har en parkeringsforskrift som sier noe om akkurat dette. At man på en parkeringsplass med vilkårsparkering skal ha ladere tilgjengelig. Den sier at dersom du eier en parkeringsplass med 100 plasser skal det til enhver tid være en ledig lader, helt til du har ladere tilgjengelig på 6 prosent av plassene. Den sover den paragrafen også. På mine mange reiser land og strand i Norge er det sjelden jeg har sett en lader på større parkeringsplasser og ved overnattingssteder. Hvorfor?

Jeg er ofte i Tromsø. Enten på kurs, konferanser eller som turist. En håpløs by å være elbilist i. Med et suverent fjellanlegg for parkering, med 900 plasser, er det 4 ladere med lav spenning. Skal jeg fullade bilen min på et Tromsøbesøk, må jeg stå i 10 timer på disse laderne. Men jeg får bare lov til å stå der i 3 av dem. Da er det stopp. Med 30 prosent ladet bil må jeg flytte bilen, midt på natta, ellers vanker det bot. I Harstad og i Narvik kan jeg stå hele natten, og dagen derpå, omså.

Nei. Jeg skal ikke henge ut Tromsø spesielt, de er ikke alene om manglende infrastruktur. Men det er så lite som skal til for at forholdene blir så utrolig mye bedre. Tenk om vi kunne få lov til å lade hele natta. Gjerne med nok ladere til at det er nok til alle, når stadig flere kommer på besøk. Det koster småpenger og det gir penger i kassa. Det går i pluss.

Jo da. Vi ønsker oss flere lynladere. Spesielt på knutepunktene på Vollan, Buktamoen, Setermoen og Bjerkvik. Tenk om Sjøkanten Senter i Harstad med sine 500 parkeringsplasser kunne være litt mer fremoverlent og tilbudt ladere til sine gjester fra Vesterålen, Ofoten og Tromsø. Vi trenger en mulighet til å lade der vi sover, spiser og handler. Det er med på å begrense køen ved de største laderne, og det legger bedre til rette for at flere skal velge elbil. Vi blir stadig flere elbilbilister, stadig flere kunder og overnattingsgjester med stadig større behov. Tiden er overmoden for satsing, og det koster ikke skjorta.