Det var det da heller ingen som hadde forhåpninger om. Ikke engang skolesjef Chris Tandy i sine villeste og søteste drømmer. Nei, kanskje han minst av alle, siden han, bedre enn de fleste, vet hvor komplekst dette problemet er.

Stedet er Nordic Hall. Klokken er seks, og ordfører Kari-Anne Opsal og Edvin Eriksen, leder for oppvekstutvalget, ønsker de om lag 150 tilhørerne velkommen. Langt de fleste har tilknytning til skoleverket, men også politikere og én og annen forelder har funnet sin plass ved åtterbordene som for anledningen er rigget til i storstua.

Det er fristende å svinge pisken over alle som ikke var der, men vi lar det ligge. Men at de gikk glipp av mye verdifull og nødvendig kunnskap om skolehverdagen i Harstad, er hevet over tvil.

Det tør hevdes at det var med spenning og ditto høy puls at skolesjef Tandy, ordfører Opsal og utvalgsleder Eriksen tok imot gjestene. Med et såpass betent og følsomt tema på agendaen, kunne kvelden potensielt ha antatt alle former og fasonger.

Men en eventuell frykt for opprørske tilstander, viste seg raskt å være ubegrunnet. Saklig og konstruktivt, men også nådeløst ærlig, ble problemene i harstadskolen belyst fra ulike vinkler og ståsted.

Det skortet heller ikke på forslag til løsninger. Ungdomsrådsleder Ingvill Mathilde Torgersen kom med en bønn om at elevene må bli sett og hørt, og at penger og menneskelige ressurser er en del av løsningen. Det var også den klare, poengterte og oppskriftsmessige tale fra Utdanningsforbundets Martin Mikalsen Haugland.

Carl-Henrik Siebke, leder i Harstad kommunale foreldreutvalg, var også på penge- og bemanningssporet, men dristet seg også frempå med forslag om foreldreskole og foreldreveiledning.

Kila-rektor Peder Johnsen, på sin side, teitet etter med det som var en klar oppfordring til foreldrene om å ta styring på barnas nettbruk. Rett og slett fordi dette har sprengkraft på klimaet i klasserom og skolegård.

Og de er inne på noe. De peker alle på vesentligheter som hver på sin måte er en del av den løsningen vi kollektivt søker.

Det er grunn til å strø om seg med kudos for måten Harstad kommune har angrepet problemene etter at de for alvor fløt opp til overflaten. Å invitere til et åpent møte viste seg å være en god idé, og kort oppsummert synes det å være bred enighet om at vi står overfor et problem som skriker etter en løsning.

Men hvor vellykket møtet egentlig var, er det bare fortsettelsen som kan gi svar på. Starten var god, men det er nå jobben starter.