Skrevet av: Kåre Nordgård og Fred Jørgensen, Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms.

Holmøy Havbruk med basis i Sortland kommune har søkt om etablering av et nytt oppdrettsanlegg ved Kinnholmen ved innløpet til Godfjorden. Kvæfjord kommune vil berøres av anlegget fordi det ligger like opp til kommunegrensen og berører Gapøya og Gapøyholman naturreservater og rike fiskeplasser som benyttes av kvæfjærdinger.

Saken har vært ute på høring før behandling i Sortland kommunestyre, og også Kvæfjord kommune sendte 1. mars en kritisk høringsuttalelse.

Uttalelsen er skrevet av teknisk sjef Ole Øystein Lindebø. Den er holdt i en svært nøytral og forsiktig tone der det listes opp kjente forekomster av oppvekst- og beiteområder for fisk, viktige funn av tareskog og skjellforekomster, koraller og bløtbunnsarter som er følsomme for påvirkning. Uttalelsen ender opp med at Kvæfjord kommune fraråder det planlagte anlegget ved Kinnholmen.

Merkelig nok ble uttalelsen tre dager senere trukket tilbake med begrunnelsen at «Det gikk for fort i svingene». Bak denne uttalelsen skjuler det seg nok at den ikke var godkjent av ordfører Birger Holand som tidligere har vært ansatt i Nordlaks. Han skulle i stedet for uttalelsen fra teknisk avdeling komme med en politisk uttalelse om saken. Den kom aldri.

For utenforstående fortoner dette seg merkelig. Hvorfor trekke tilbake en nøytral, byråkratisk høringsuttalelse avgitt av en av hans underordnede i en så viktig sak for Kvæfjord kommune? Kanskje dette viser at lojaliteten hans ligger hos en næring som ikke tar hensyn til sårbar natur, gode gamle fiskeplasser som ødelegges eller naboer som unisont er mot etablering i deres nærområde? Hva vil hans lojalitet bety for eventuelle fremtidige søknader om nye lokaliteter eller utvidelser?

Oppdrettsnæringen er avhengig av samarbeid med kystkommunene for å skaffe nye lokaliteter og utvidelser av eksisterende. Gode forbindelser til kommunestyrene er gull verdt, det har vi sett flere ganger. Skrekkeksempelet er vel Sortland kommunestyre der økonomisk samrøre med Holmøy-konsernet har ført til at de først godkjenner ny kystsoneplan som er som skapt for Holmøy havbruk, deretter ønsker de å godkjenne lokaliteten Kinnholmen. Men slik blir det vel når en kommune låner penger av en aktør i oppdrettsbransjen.

Vet ordføreren i Kvæfjord og Sortland kommunestyre hva som skjer i havet når et nytt anlegg for lakseoppdrett etableres? Nå i april 2024 har Havforskningsinstituttet publisert flere artikler hvor det uttrykkes stor bekymring, spesielt for stammene av kysttorsk i Nord-Norge. Det foreslås ett stort nedtrekk i fangstene, noe som er et alvorlig signal. Samtidig retter instituttet søkelys på oppdrettsnæringens negative påvirkning. Vi nevner kort at man tror at torsken holder seg unna fjorder med oppdrett, endrer vandremønster, endrer adferd ved gyting, tåler spillfór dårlig, den reagerer på utslipp av gifter og har høyere risiko for sykdommer.

Kvæfjord kommunes snuoperasjon i forhold til søknaden fra Holmøy Havbruk om etablering av lakseoppdrett ved Kinnholmen er et standard eksempel på knefallet som lokalpolitikere gjør når pengemakt møter miljø.

Vi synes uttalelsen ført i pennen av teknisk sjef er et eksempel på den forsiktighet kommunene bør utøve når det gjelder å slippe til oppdrett i sårbare områder.

Vi anbefaler Kvæfjord kommune å sende en ny uttalelse til Sortland kommune med protest mot at innløpet til Godfjorden blir okkupert av en aggressiv og pågående oppdrettsnæring.