I den opprinnelige reklamen for Kinder-egg så vi noen barn, som i forbifarten ba mor om å kjøpe dem noe, da hun var på vei for å handle. Barna ville ha noe som var en overraskelse, noe å leke med og som var sjokolade. Moren grublet og grublet: «Tre ting på en gang …. Det går virkelig ikke!» – inntil hun traff på sjokoladeegget fra Kinder, med en overraskende leke inne i egget. «Tre ting på én gang? … Ja!»
For folk flest har ordet kinderegg blitt et begrep som brukes når noe har flere gode sider på en gang: «Ja, det er det reneste kinderegget!»
Flere tanker i hodet
Jeg ser på det politiske flertallet i Evenes som et slags negativt kinderegg. Pakken vi bør ta avstand fra inneholder mange dårlige ting på én gang. Er man mest opptatt av én side, er det imidlertid lett å overse helheten, og glemme de sidene man tenker minst på. Det må vi unngå. Vi må kunne ha flere tanker i hodet på én gang.
Selv om man er rasende på regjeringa, bør man ikke glemme at ordførerens politiske håndverk står til stryk og at kommunen vil få seg et skikkelig mageplask.
Lokalvalget er rikspolitikk
Både rikspolitikerne og NRK har i mange år gjort alt for at lokalvalgene skal ligne mest mulig på et amerikansk mellomvalg. Din stemme tas dermed som støtte eller mistillit til regjeringas politikk, enten du liker det eller ei. Regjeringas holdning til hvordan eksportkablene brukes, og til at staten og kraftkommunene har blitt steinrike, mens folk mister jobben og må stå i matkø, vil bli påvirket av hva du stemmer i høst. Stemmen din tas som støtte for eller motstand mot at kun en liten del av kraftinntektene har blitt betalt tilbake som «strømstøtte». Rikspolitikerne leser stemmen din som om du synes det er greit eller ugreit at regjeringa selv har skapt den inflasjonen som gjør at Norges Bank øker rentene. Stemmen din vil legitimere eller ta avstand fra at regjeringa vil vedta lover som hindrer innsyn i offentlige dokumenter. Avisene kan ikke skrive om ting de ikke aner eksisterer, og det er konsekvensen av at postlistene blir hemmelige. Med en slik lov hadde de fleste av den siste tidens politiske skandaler ikke kommet fram.
Lista over uakseptable ting som denne regjeringa står for er lang som et ondt år, men ser vi oss blinde på bare dette, så får vi ikke snakket om andre forhold som også er viktige.
Kommunen får et mageplask
Etter at Evenes ble utpekt som fremskutt jagerflybase og hjemsted for de nye overvåkingsflyene ventet mange et voldsomt oppsving. Ordføreren snakket om at Evenes kanskje ville få 1800 innbyggere, og at nyskolen ville ha plass til 250 elever. Jeg ser ting annerledes, og publiserte derfor noen tall om kommunen fra Statistisk sentralbyrå og FINN på Facebook.
Elevtallet har gått fra knapt 150 elever da nyskolen ble vedtatt bygd, til dagens knapt 125. Det som derimot har økt, er budsjettsprekken på skolebygget. Samtidig har folketallet falt fra 1370 i starten av kommunestyreperioden til dagens 1310. Kommunens gjeld per innbygger må ha økt, mens handlefriheten må ha blitt tilsvarende mindre.
I en sånn situasjon er det naturlig å snakke om hvordan man skal klare skjærene, men mottakelsen av SSBs og FINNs tall var ganske muggen. Jeg fikk faktisk ingen positive kommentarer fra noen som støtter AP/SP-flertallet, hvilket er litt underlig. Tross alt ville den som har ting på stell juble over enhver anledning til å ta på seg vinnersmilet og oppklare misforståelser. Hvorfor er det da så lite diskusjon om den pressede kommuneøkonomien? Min tolkning er at det skyldes skam. Folk skjemmes over hva de har støttet eller vært med på. Noen blir stille. Andre blir mugne.
Men bevares; hvis det finnes andre grunner til å bli sinna for tall fra SSB, så si fra.
Politisk håndverk som står til stryk
AP ville ikke hatt ordføreren om ikke to H-representanter like etter valget meldte seg ut av H, for så å støtte AP. Derfor er mandatet også historiens svakeste. Høyres velgere hadde neppe sett for seg at halve kommunestyregruppa skulle vende dem ryggen, snyte dem for ordføreren og i praksis oppføre seg som AP-representanter. Evenes-valget med påfølgende etterspill var ingen demokratisk perle.
Hva gjør en klok leder så når han ser at posisjonen er svak? Han styrker den! Ved å vinne motspillernes hjerter, flirte med dem, la dem få litt mer ære for ting enn de fortjener og ved å skryte av dem. Kanskje gir han dem til og med noen gode ideer, som han narrer dem til å tro var deres egne. En klok leder fremhever ikke seg selv og sine resultater, og bruker ikke makt før det er absolutt nødvendig. Tvert om vil han se ethvert tilfelle hvor han må tvinge noe gjennom som en ulykke.
Hvis opposisjonen føler at det knapt er verdt å møte i kommunestyret, fordi alt er avklart på forhånd uansett, så har man omgjort lokaldemokratiet til flertallsdiktatur – og det er ganske drøyt hvis det flertallet man har i ryggen ikke avspeiler valgresultatet.
At ordføreren ikke har hatt muligheter til å være rundere enn han har vært, står ikke til troende. Tvert om har han vist at han ikke søker tverrpolitisk enighet, og at han neppe kan bli den samlende institusjonen vi trenger.
Man kan jo også lure på hvordan AP/SP ønsker at det politiske arbeidet skal være etter valget. Enkelte hvisker om at både AP og SP vil kunne få seg en smell over hele landet. Hvis så skjer: Bør AP/SP få samme arrogansen i retur? Nei. Politisk enfold tjener ingen.