Skrevet av: Irene Dahl, gruppeleder Troms Venstre, og Trine Noodt, gruppeleder Finnmark Venstre.

Stortingsmeldingen Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling (Kvotemeldingen) er nå til behandling i næringskomiteen. Etter planen skal komiteen avgi sin innstilling den 18. april.

Vi i Venstre i nord mener kvotemeldingen bør få et bredt politisk forlik på Stortinget. Vi er således uenige med SV-leder Kirsti Bergstø som i et intervju med Aftenposten før påske advarer mot nettopp dette. Kvotepolitikken er av stor betydning for mange næringsutøvere. En bred politisk forankring vil bidra til å sikre langsiktig forutsigbarhet for disse.

Kvotemeldingen har mange elementer som vil angå næringsaktører både på sjøen og på land. Selv om fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) har uttalt at kvotemeldingen ikke er industrimelding, vil vi anmode Stortinget om å innta et helhetlig perspektiv når de skal behandle den, og se sjø- og landsiden i sammenheng. Da kan vi få en fiskeripolitikk som legger til rette for mer bearbeiding og flere arbeidsplasser langs kysten. Dette vil igjen bidra til en bedre oppnåelse av et viktig formål i havressursloven, nemlig «å sikre sysselsetjing og busetning i kystsamfunna».

En ekstra tilskyndelse til å innta et helhetlig perspektiv er Riksrevisjonens rapport fra 2020 som påpekte at endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten, men også har utfordret fiskeripolitiske prinsipper og ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn. Vi mener at en differensiert fiskeflåte med både små og store fartøy er «leia å gå» for å sikre at verdiene fra vår felles ressurs kommer flest mulige kystsamfunn til gode.

Venstre i Finnmark og Troms er særlig opptatt av styrke grunnlaget for den minste flåten og for sjøsamisk kultur- og næringsutøvelse. Kvotemeldingen foreslår en omfordeling av torsk i såkalt konvensjonell gruppe som innebærer at den minste flåtegruppen får et økt kvotegrunnlag. Dette forslaget har ført til protester fra eiere av større fartøy. Vi støtter forslaget og mener protestene ikke bør tas til følge. Det er snakk om en total sett relativt liten økning. Anslagsvis antas det at cirka 6000 tonn torsk overføres fra havfiskeflåten til den minste kystflåten.

Når det gjelder sjøsamisk fiske, heter det i kvotemeldinga at samiske aktører i hovedsak deltar i de minste lengdegruppene, slik at det styrkede kvotegrunnlaget også kommer disse fartøyene til gode. I tillegg nevnes den såkalte kystfiskeordningen som gir ekstra kvotegrunnlag for torsk til fartøy i åpen gruppe, hvis fartøyeier er bosatt i nærmere angitte kommuner/kretser.

Denne skal fortsette som på dagens nivå, det vil si 0,9 % av norsk totalkvote, men ikke være mindre enn 3000 tonn. Det skulle bare mangle at kvotemeldinga ikke legger opp til en svekkelse av grunnlaget for sjøsamisk kultur. Men vi vil trekke fram at sannhets- og forsoningskommisjonen blant annet har dokumentert at den fiskeripolitikken som har vært ført, har virket fornorskende. Vi er skuffet over at regjeringen ikke går nærmere inn på en vurdering av hvordan staten kan rette opp i dette.

Fordelingen av strukturgevinst fra strukturkvoteordningen bør bidra til å rette opp utilsiktede konsekvenser. Kvotemeldingen skisserer tre ulike modeller for å fordele strukturgevinsten fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen. Dette er en kompleks problemstilling. Vi mener man i valget av modell må se hen til Riksrevisjonens funn om at målsettingen om at eierskapet til store deler av fiskeflåten ikke skal konsentreres på for få eiere er utfordret, ettersom kvoter er konsentrert på stadig færre hender de siste 20 årene.

Denne utviklingen har bidratt til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn. Etter vår mening er det modell 2 som i størst mulig grad vil bøte på denne utviklingen, hvor strukturgevinst fordeles relativt etter grunnkvotens størrelse og innebærer en fordeling til hjemmelslengdegrupper i kystflåten. Denne modellen støttes blant annet av Fiskarlaget Nord, Norges Kystfiskarlag og fylkestingene i Finnmark og Troms.

Kvotemeldingen tar mål av seg til å medføre en forutsigbar og rettferdig fordeling. Vi håper stortingsbehandlingen gir den et bredt forlik og at den fører til mer fiskeriaktivitet, særlig i kystsamfunnene her nord.