Av: Lars Børge H. Myklevold
Det er knyttet svært mye følelser til stedsnavn og veinavn. Dette er mange politikere flinke til å utnytte, og mang en stedsnavnssak har vært brukt inntil til det skamløse for å slå politisk mynt. Også i Harstad, uten at jeg vil rippe opp i gamle sår. Det er politikernes oppgave å avgjøre om en vei f.eks. skal kalles opp etter stedene Ervik eller Nupen, men skrivemåten er ikke et politisk anliggende. Om det skal hete Ervik-/Ervikaveien eller Nups-/Nupenveien er noe som verken hører heime i kommunestyre eller formannskap. Politikerne har ingen kompetanse på slike spørsmål. Det er heller ikke forventet at de skal ha det. Slik kompetanse finnes heller ikke i kommunens administrasjon, inkludert kommunedirektøren. Til slikt har Norge institusjoner med profesjonelle fagfolk. Og den tyngste kompetansen på stedsnavn i Norge finner vi hos Kartverket. Deres samfunnsoppdrag er bl.a. å sette riktige navn på riktig sted på kartet. Det er fullt mulig å påklage et vedtak om stedsnavn, men det er ikke politikernes oppgave å vedta skrivemåter av steds- eller veinavn.
Men janteloven har alltid stått sterkt i Harstad (det vet jeg som er født og oppvokst her, bortflytta og heimflytta igjen); du skal ikke komme utenfra og tro at du skal fortelle harstadværingen noe. Vi lar oss ikke belære av «tromsøværinger» (for eksempel fylkeskommune og Statsforvalter) eller «søringer» (nasjonale forvaltningsinstitusjoner). Andres kunnskap er uvesentlig, i Harstad gjør vi som vi selv synes best! Byen som ble til av egne krefter og klarer seg selv, og aldri, ALDRI har fått NOE av NOEN!
Harstad Tidende er flinke til å følge opp stedsnavnsdisputter, de skriver side opp og side ned om hva politikere og folkeopinionen måtte mene, men har ofte en særdeles svak dekning av de faglige sidene av sakene, ikke sjelden helt fraværende. Det kan synes som om avisen ikke prioriterer å bruke tid på å sette seg inn i sakenes faglige grunnlag. I sin iver etter å bli ferdig før deadline tas det snarveier.
HT har ellers en lemfeldig holdning til lover og regler som de tilsynelatende ikke finner viktige nok. Stedsnavnsloven brytes så å si daglig, blant annet ved at man skriver det uriktige navnet «Gangsås». Dette har HT gjort siden jeg var guttonge på 60-/70-tallet, og har dermed vært en sterk bidragsyter til at navnet er i ferd med å miste sin gamle nordnorske palatale uttale; «gainnsås». Vi har mange stedsnavn i nærområdet med nordnorsk palatalisering. Og det er ikke rart, for det er en del av vår dialekt. For det heter ikke Sangsøya, Tjeldsung, Sangstrang, Møkkelangsvatnet eller Unglanget. Og det heter ikke «Gangsås»!
Mange politikere opptrer som om de er allvitere, og HT opptrer kunnskapsløst og unnfallende. Etter min oppfatning feiltolker begge sitt samfunnsoppdrag. Den ene gruppen sanker stemmer, den andre lesere. Og det gjøres på bekostning av faktagrunnlag og etterrettelighet. Kanskje kunne HT i stedet utført sitt samfunnsoppdrag ved å rette kritikk når politikere utnytter følelsene som oppstår i stedsnavnsdebatter, og lage balanserte avisartikler. Nå kan det vel fort hende at noen blir sure og mener at jeg er vanskelig, men jeg synes både HT og mange politikere opptrer som om navnesaker er en popularitetskonkurranse, som Eurovision med tilhørende folkeavstemning.