Skrevet av: Politisk komité i INP Harstad, representert ved Per Ove Hovland og Ørjan Brekke.

Vi leser med interesse Håkon Vahl sitt meningsinnlegg mandag 15. april 2024 i Harstad Tidende.

Det er altså et kraftunderskudd i Troms som gjør at vi har høye strømpriser i Harstad og Troms? Det burde du faktisk bevise og komme med fakta som vi ikke kjenner til. Det har altså ingenting med utenlandskabler og billig strøm sendt til for eksempel Tyskland å gjøre eller at kraft er på børs? Interessant å få vite kilder du referer til her.

Det er jo fint at du har funne ut at bare 2 prosent av hele naturen i Troms egner seg til vindkraft. Videre utfordrer du kommunene i Troms til å bli vertskommuner for vindkraftparker eller vindkraftindustriområder som vi velger å kalle det i håp om at pengene strømmer inn i slunkne kommunekasser. Det du egentlig mener, er det at vi må ofre en del natur for å produsere nok kraft til en tenkt kraftkrevende industri?

Vi har jo så mye areal og lite befolkning, så her kan kommunene håve inn store summer i kommunekassa bare vi ofrer litt natur. Da tenker du vel ikke på nye arbeidsplasser, men kun å få inn penger til skoler, barnehager, sykehjem, fritidsaktiviteter og så videre?

Med andre ord, du mener det er viktigere å få sykehjemsplasser en uberørt natur? Hvordan forener du disse tanker med at du er utvalgsleder for natur og klima i Troms Høyre?

Da er det på tide å tenke på hvor vi kan plassere vindmølleindustriområder i Harstad kommune. Går ut fra at du mener Harstad kommune må være frempå som et godt eksempel. Vi utfordrer Høyre-politiker Vahl til å komme med gode forslag.

INP Harstad kan godt hjelpe til med mulige områder basert på lett tilgjengelighet og nær eksisterende trafostasjoner.

Tar vi utgangspunkt i mye tilgang på vind, så er nok Øyriket især stilling. Bjarkøy og Sandsøy er utmerket lett tilgjengelig og her ute er de nok svært glad for å få en ammoniakk-fabrikk eller hydrogen-fabrikk med mange arbeidsplasser og tilflytting av folk.

Litt av problemet i Øyriket er at området ikke er stort nok for en moderne vindpark. Nå kan nok det hjelpe på om vi bruker Jamnfjellet, Toppenfjellet, Hattfjellet og Slåttheia på Grytøy i tillegg. Tar vi med Elgen og Aunfjellet så begynner det å monne i arealbehov.

Tenker vi at det skal være vindparker i nærheten av trafostasjoner, så har vi en i Kilbotn og Kanebogen. I Kilboten er det god og lett fremkomst med store trailere med vindmølle deler opp på Blåfjellet, Middagsfjellet, Hinnstein og Litle Hinnstein. Trengs det mer har vi jo Nattmålsfjellet, Soltuva og Finnslettheia. I Kanebogen, der det skal bygges 470 nye eneboliger, trengs det mye kraft, men har vi god infrastruktur til Middagsfjellet og Blåfjellet også.

Fakta:

Man trenger cirka 38 km² pr. TWh. INP Harstad utfordrer Vahl og informere om hvor mange TWh han ønsker at vi skal produsere i Harstad kommune, hvor og hva vi skal bruke strømmen til. Per i dag har vi jo ingen strømkrise i Harstad, eller har vi det?

Fakta:

Noen politikere i Harstad og Norge for øvrig ønsker å utfase fossile energikilder. 1 – enkelt olje – eller gassbrønn på norsk sokkel produserer energi tilsvarende cirka 15–25 TWh per år.

Norsk sokkel produserer årlig i dag energi tilsvarende cirka 2500 TWh (terawatt- timer) eller 280 GW (gigawatt) konstant effekt.

For og gi et bilde på hva vi snakker om, så om vi stoppet all produksjon av olje og gass i dag måtte vi installere mellom 560–840 GW vindparkkapasitet. Dette vil dekke omtrent halve Norges areal.

Å erstatte all fossil energi med vindkraft vil globalt koste cirka 1500 billioner kroner, ifølge økonomer.

Fakta: Vindkraft er en ustabil kraft. Vannkraft og gasskraft er stabil kraft.

Fakta: INP Harstad er stekt imot vindkraft.