Skrevet av: Frank Tore Tangen, tidligere lærer.

Jeg har prøvd å forstå hvem dette «laget rundt eleven» består av. Det har ikke vært lett. Jeg har leita og lest i forskninga, der begrepet har vært brukt de senere årene. Lærere forstår også dette på svært ulike måter, så det er ikke feil med litt opprydding.

Hvem som er på dette «laget rundt eleven», er på ingen måte så logisk som det kan høres ut. En forvirrende faktor er også at det i tillegg snakkes om «laget rundt barnet». Disse to lagene er ikke de samme. Begreper som barn, barn og unge, elever og ungdom brukes om hverandre, og bidrar til ytterligere forvirring.

Jeg syns ikke det er det minste rart om også våre egne lokalpolitikere går seg vill. Særlig ikke når både regjeringen, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, universiteter, høgskoler og Statsforvalter, for å nevne noen, alle blander kortene i ulike sammenhenger.

På invitasjonen til folkemøtet skrives det om helhetlige tanker rundt barnet, og det eneste som står om eleven er at «elevstemmen blir representert». Ideen om folkemøtet ble utløst av politikernes økende uro over uønsket adferd i skolen. Derfor har de snakket om å styrke «laget rundt eleven».

Dette er ikke flisespikkeri. «Laget rundt barnet» er nemlig mye større enn «laget rundt eleven». «Laget rundt barnet» består av (kilde: Barneombudet) skoleeier, skoleledelse, lærere (barnehagelærer, kontaktlærer og faglærer), spesialpedagog, rådgiver, miljøarbeider/miljøterapeut, PP-tjeneste, skolehelsetjeneste/helsesykepleier, lavterskel psykisk helsetilbud og psykolog, fastlege, tannlege, elev-, lærling- og mobbeombud, minoritetsrådgiver, koordinator/barnekoordinator, BPA og personlig assistent, NAV, barnevern, oppsøkende team og fritidssektoren.

«Laget rundt eleven» er kun noen få av disse, og kjennetegnes ved at de er tettere på skolen. Først og fremst er det helsesykepleiere, miljøveiledere, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), oppsøkende team, Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP), psykologtjeneste og barnevernet. En fellesnevner vil være den kompetansen man i den enkelte kommune definerer som nær og relevant støttefunksjon for skolen.

En avklaring rundt hvilket lag som skal styrkes kan altså være praktisk før diskusjonen på folkemøtet starter.

Læreren er altså ikke en del av «laget rundt eleven». Heller ikke foresatte eller de andre voksne som har sitt daglige virke i klasserommet. De er kun på laget når det snakkes om barnet – ikke eleven. Dette er en ikke ubetydelig presisering.

«Styrking av laget rundt eleven» betyr altså at det er støttefunksjoner som skal styrkes, og ikke dem som står nærmest eleven i hverdagen.

Lærere som trenger hjelp akkurat nå, kan derfor ikke regne med det.

Hvordan kan så dette «laget» bli mer synlig for læreren i hverdagen? Et nærliggende svar er vel at enten må bemanningen økes, eller så må man prioritere annerledes enn i dag. Å fortsette som før og forvente endrede resultater, gir ingen mening.

Skolesjef Chris Tandy forteller i podkasten med Harstad Tidende før jul at det allerede er igangsatt kompetanseheving av lærere i samarbeid med universitet og høgskole. Dette er selvsagt positivt. Kompetanseheving blant lærere har imidlertid ingen umiddelbar effekt, og utløser heller ingen ressurser som blir synlige i klasserommet.

Vet vi egentlig hvordan lærerne i Harstad opplever arbeidssituasjonen sin i skolen?

  • Opplever de at elevene de er bekymret for, får hjelp i tide?

  • Opplever de at de blir stående alene i klasserommet med bekymringene og utfordringene?

  • Opplever de at «laget» er tilgjengelig når behovet oppstår?

  • Hva trenger de mest av alt?

  • Haster det med strakstiltak eller er de fornøyd med at det først og fremst arbeides langsiktig?

Å løfte frem forebygging og kompetanseheving som veien å gå, er absolutt ikke feil, men noe strakstiltak er det jo ikke. Det løser ingenting NÅ.

Det blir omtrent som å ringe 113 og få til svar at «laget» kommer tidligst til høsten.