Av: Håvard Olsen, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin og overlege NAV Innlandet
I dagens verden finnes det kanskje viktigere temaer å engasjere seg i som lege. Men som utflyttet harstadværing, HT-leser og tidligere mangeårig fastlege i Harstad følger jeg litt med på hva som foregår i kommunen som ønsker å være attraktiv hele livet.
Det er mange måter å gjøre seg attraktiv på slik at spesielt unge mennesker får lyst til å slå seg ned i kommunen. Man kan jobbe for å få flere turistbåter til byen eller få et tv-selskap til å lage lekeprogram på Trondenes. Man kan også bli synlig i riksmedia grunnet kommunelederes friske personkarakteristikker i private chatgrupper. Men jeg tror at unge som gamle mennesker først og fremst ønsker en kommune som gir trygghet og gode tjenester til sine beboere.
Slike tjenester har innbyggerne en lovbestemt rett til, og slike tjenester har kommunen en lovbestemt plikt til å gi. Et eksempel på slike trygghetsskapende tjenester er et godt system av grunnleggende helsetjenester. Helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter pålegger kommunen å sørge for at alle innbyggere til enhver tid har tilgang til fastlegetjeneste. Pasient- og brukerrettighetsloven med tilhørende forskrifter gir innbyggerne rett til å ha en fastlege samt rett til å kunne bytte denne inntil to ganger årlig hvis man er misfornøyd.
I dag er situasjonen i Harstad som følger: Ingen av kommunens leger har plass på sine lister. Det er 1906 personer (7,7 % av kommunens befolkning) på «ventelister» hos disse legene. Det betyr at de enten er uten fastlegetjeneste eller er misfornøyd med den tjenesten de får. Unge menn som flytter til Harstad i dag, får ikke tilgang til den nødvendige trygge oppfølging av sine egne eller sine barns kroniske sykdommer slik de har krav på. Unge kvinner som flyttet til Harstad for ett år siden har ennå ikke fått tilgang på den fastlegetjenesten de har krav på for trygg oppfølging av svangerskap og sykdom. Eldre besteforeldre som vurderer å flytte til Harstad for å være nærmere barn og barnebarn tør ikke gjøre det fordi de vet at de da mister den trygge legekontakten som har vært med på å stabilisere helsen deres gjennom alle år.
På denne måten blir ikke kommunen attraktiv. Kommunen er i stedet blitt en lovbryter. Det er til og med lenket til de nevnte lover på kommunens egne nettsider om helsetjenester. Kanskje er det vanskelig å oppfylle lovens krav. Noen av oss synes det er vanskelig å holde bilen i kun 60 km/t mellom Kanebogen og Holtet, men vi må likevel forsøke det for å unngå å bryte loven. Jeg har ikke sett noen spor av at Harstad kommune det siste året har gjort noe for å organisere tilfredsstillende legetjenester for de 1903 som mangler det. Det er andre sammenlignbare kommuner som får det til. Jeg vil derfor utfordre kommunens politiske og administrative ledelse til å kunngjøre hvordan de fremover har tenkt å fylle lovens krav i tillegg til å stå inne for det fyndige slagordet som er innlemmet i byvåpenet. Det fremstår ikke attraktivt å være kjent som lovbryter.
Harstad kommune svarer
Øyvind Arntzen, enhetsleder for Helse og mestring i Harstad kommune, svarer på kritikken fra Håvard Olsen:
Harstad kommune har som flere kommuner utfordringer med å ha nok kapasitet i fastlegetjenesten til nye innbyggere, og har de siste årene gjort mange tiltak for å stabilisere fastlegetjenesten. Vi har økt basistilskuddet, gitt tilbud om fastlønn og utdanningsfond for leger i spesialisering. Vi har kjøpt og overtatt driften av fire legesentre. Det er opprettet to nye fastlegehjemler i løpet av de siste to årene. Harstad kommune har også tilsatt flere nye fastleger siden 2020 for å dekke opp for leger som har gått av med pensjon, eller sluttet i tjenesten.
Fastlegemangelen er like mye et nasjonalt problem som et lokalt. I Nord-Norge er det 19 av 59 kommuner som ikke har ledig plass på listene til fastlegene. Blant disse kommunene finner vi Tromsø, Bodø, Alta, Hammerfest, Sør-Varanger, Bardu, Målselv, Senja, Steigen, Vestvågøy. Vi er klar over utfordringen, og jobber med å øke fastlegedekningen.