Skrevet av: Arvid Eliseussen.

For tiden kan vi registrere flere utspill i media angående Øyrikets fergetilknytning. Jeg skal ikke blande meg opp i de mange politikernes syn på saken, men ett er sikkert: Uten tilstrekkelig og tilrettelagt infrastruktur er det min erfaring at de nye brukere man ser for seg som skal «berike» Øyriket vil legge vekt på at det er både kapasitet og fremkommelighet.

Men, til mitt hjertesukk: Som kjent ble det satset cirka 1 milliard kroner på å knytte Øyriket opp mot Harstad. Dermed fikk Harstad åpnet for å kunne utnytte ett unikt område, til både rekreasjon, opplevelser, historie, næringsutvikling og selvsagt bosetting.

Hva som er gjort på disse områdene i de årene som er gått, er ikke lett å få øye på, men Øyriket ligger der, i all sin prakt, men hvem ser potensialet og har vilje og evne til å ta det i bruk?

Fra mitt minne kan jeg illustrere hva en aktivitet kan frembringe: På 80-tallet hadde jeg et oppdrag for oljeselskapet Total (fransk). En weekend var en av toppsjefene med familie, blant annet to barn, og bosatt i Frankrike, her på visitt. Jeg arrangerte en tur med båt ut til Øyriket, fisket småsei som ble tilberedt om bord, gikk blant annet gjennom Sundsvollsundet, opplevde fuglefjellet.

Det var en opplevelse de kom tilbake til gang på gang, et minne for livet! Dette og mye mer ligger latent, hvem tar opp hansken?

Når det gjelder mitt syn på fergesamband til Senja, så har jeg mitt syn, men der er jeg nå bare en av mange stemmer, men jeg bygger mitt syn på erfaring fra driften av Øylandsruta.