Det er rett og slett trist å se en så dyktig og fremoverlent politiker gjøre seg så bort som Amundsen nå har gjort med kommentarer og innlegg på Facebook. Og utfallet var gitt. Han hadde ikke annet valg enn å gå av som leder for justiskomiteen, slik han gjorde søndag.
Ja, han har vært kontroversiell i hele sitt politiske liv, og mange har latt seg provosere over uttalelser og holdninger, spesielt i innvandringspolitiske spørsmål. I kjent Frp-stil har han tøyd strikken og satt sakene på spissen. Sannsynligvis ut fra en teori om at det er der de står best. Og i et demokrati med rikelig høyde under taket, har Harstad-politikeren vært et friskt og utfordrende pust i rikspolitikken. Så rause skal vi dog være, uavhengig av eget ståsted i politiske spørsmål.
Denne ukas hodemist, derimot, er overlegent i særklasse. Amundsens Israel- og islamistinnlegg, og påfølgende ubehøvlede kommentarer, er så milevis langt over streken at det måtte få konsekvenser.
Amundsens smått ubehjelpelige argument om at kommentarene hans må ses i kontekst, og at noe av det var ironi, faller på knallhard steingrunn. Ola og Kari hvemsomhelst kan under sterk tvil glatte litt over med slike forklaringer. Det kan ikke Per-Willy Amundsen. Ikke som folkevalgt stortingsrepresentant, inntil søndag med en fremskutt posisjon som leder av justiskomiteen. Da handler det om å oppføre seg og utvise alminnelig folkeskikk. Det har han ikke gjort i dette tilfellet. Så langt derifra.
Men så stoppet det jo ikke med debatten om Israel og islamister. Skrivekløen meldte seg på nytt, og i de små timer, natt til kvinnedagen, ble likestillingsdebatten tatt til høyder man knapt trodde var mulig. Her tok Amundsen blant annet et nådeløst oppgjør med «radikale kvinnemennesker som ikke vet opp eller ned på en penis».
Innlegget ble senere slettet, og Amundsen har selv forklart at det ble skrevet med litt for mye whisky innabords. Han har også erkjent at slikt ikke hører hjemme på Facebook-siden til en politiker. Det gjør jo ikke saken mindre trist.
Disse to overtrampene er hver for seg av en slik alvorlighetsgrad at Fremskrittspartiet måtte ta affære gjennom å opprette en intern sak mot Per-Willy Amundsen. Partiet, med leder Sylvi Listhaug i spissen, hadde ikke noe annet valg enn å ta avstand fra slik oppførsel, og samtidig refse Amundsen i full offentlighet.