Av: Stine Krogh Johnsen, melkebonde og produsentlagsleder Harstad/Kvæfjord

I Norge ønsker vi oss levende bygder og et bærekraftig og aktivt norsk landbruk som kan levere mat til egen befolkning. I tillegg ønsker vi forbrukere også å kunne velge mellom flere leverandører og produkter i meierihyllene. Unge forbrukere som er vant til at butikkene bugner av ulike melkeprodukter og -leverandører, husker ikke den tiden da Tine var eneste aktør i melkemarkedet.

Fordi man ville forsterke meierikonkurransen, ble det tidlig på 2000-tallet besluttet å innføre ekstra subsidier til Tines konkurrenter. 2 milliarder kroner har konkurrentene våre mottatt siden den gang i særtilskudd. Disse tilskuddene var nødvendige i en startfase, men i dag er konkurrentene våre blitt kapitalsterke aktører som har lykkes i markedet. For eksempel har Q-meieriene i sentrale strøk oppnådd en markedsandel på nærmere 50 prosent.

Nå mener vi i Tine at utfordrerne må stå på egne bein, og konkurrere med Tine på like premisser. Subsidiene kan plasseres på historiens skraphaug, der melkemonopolet allerede befinner seg.

Som melkebonde ønsker jeg meg ikke tilbake til en tid da det bare eksisterte én stor meieriaktør. Samtidig er vi stolte av vår lange historie, med spor helt tilbake til 1881. Den gangen som nå, handler det om samhold og solidaritet. Tine er eid av 9000 bønder, som alle har medbestemmelse og deler overskuddet. Vi er de mange små som blir til én stor.

Hva har Tines såkalte henteplikt for melk med et levende Norge å gjøre? Jo, det betyr at vi henter melk også «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er ikke et konkurransefortrinn, men en markedsregulators oppgave for å sikre det politisk vedtatte ønsket om landbruk i hele landet. En modell som har vist seg å fungere – også i krisetider. En modell som stadig flere land ser til.

Jeg heier på sunn konkurranse mellom norske meieriaktører. Det gir et større mangfold for forbrukeren. Men vi må også huske på at våre konkurrenter, i motsetning til Tine, ikke vil være interessert i å hente melk i hver krik og krok. Poenget med samvirket Tine og prisutjevningsordningen, er at vi kan ha et levende Norge, landbruk over hele landet og at vi kan leve av melkeproduksjon – også her i nord. Det gir også store ringvirkninger: Bare i Troms og Finnmark skaper Tine verdier for over 800 millioner kroner og nesten 1000 arbeidsplasser.

Regjeringen vurderer nå å ta ett skritt lengre inn i fremtidens melkemarked, og fase ut de konkurransefremmende tiltakene. Vi ser med forventning frem til at de legger til rette for sunn konkurranse på like premisser. Det er et levende Norge det står om.