Skrevet av: Trond Heide Henningsen. 6.-kandidat for Arbeiderpartiet i Harstad.

Året er 1984 og en betydelig yngre versjon av meg sto utenfor Trondenes Sparebank. Det var Sparebankuka og grisen skulle slaktes. Om ikke total slakt så skulle den i hvert fall åpnes og tømmes for å gi rom til å spare mer. Det ble noen småkroner på bok og etter hvert kom det også nye kroner på grisen.

Og jeg skulle ønske jeg kunne si at pengene ble godt bevart på kontoen og står der ennå. Men så skjer det som ofte skjer. Behovet for å bruke pengene ble større enn behovet for å spare dem. Jeg fant fort ut at en helt enkel smørkniv i hullet på grisen var nok til å fikle ut et kronestykke eller en femmer. Perfekt å ha i lomma til jeg skulle besøke morfar som bodde like ved en kiosk.

Det gikk de første gangene, men siden inntekten var betydelig lavere enn behovet ble grisen fort tom og ikke tilført nye midler. Det eneste jeg satt igjen med var en kopp merket med Sparebankuka 1984.

Nå kjenner jeg litt på den samme følelsen i kommuneøkonomien. Vi har over lang tid passet på å sette penger til side for mer utfordrende tider. Og fra å ha en helt tom sparegris i 2011 har vi nå en god månedslønn på konto i 2023. Det er denne bufferen som nå har gitt oss oppgradering av Seljestad skole, en flunke ny brannstasjon og banet vei for en ny Kanebogen skole. Uten denne nøkterne driften ville vi måtte sett langt etter å få realisert dette innen rimelig tid. Med FrPs forslag til pengebruk ville vi vært sjanseløse.

Jo da. Jeg kjenner definitivt på at jeg gjerne skulle vært med på å vedta store satsinger i både helse- og omsorg, barnehage og skolen. Det er ingen tvil om at det ville vært kjærkomment for alle disse områdene. Det er liten tvil om at man blir mer populær som politiker om man viser at man har råd til alt og ikke minst ressursene som kreves. Jeg er heller ikke i tvil om at det er penger til både den ene og den andre om vi bare tar fram “smørkniven” og forsyner oss av sparegrisen. Kanskje det til og med er nok til at man kan vinne valget også om 4 år.

Men. Vi er alle enige om at vi går inn i ei tid der det er ressursene som er utfordringen. Vi konkurrerer allerede med andre kommuner om arbeidskraften, helse konkurrerer også med staten om de gode hodene. Og vi konkurrerer med næringslivet om de gode hodene. På toppen av dette ønsker høyresiden å skape en ekstra konkurransefaktor ved å sette ut deler av den kommunale driften til private aktører. Vi skal altså konkurrere med oss selv, for å få de samme tjenestene som kommunen kan levere selv. Og med Høyres ord: Like bra som de kommunale tjenestene. Hvorfor?

Høyre og FrP har ved flere anledninger sagt at vi i Arbeiderpartiet ikke har monopol på trygg økonomisk styring. Da tenker jeg at det er på tide at de viser oss hvilke områder som skal prioriteres bort. For de satsinger som kommer på løpende bånd i et utall avisartikler og leserinnlegg i disse dager, er ikke bærekraftig på lang sikt, uten at det er områder som må kutte betydelig. Jeg klarer virkelig ikke å se hvor, eller hvem som skal få mindre.

Og da har jeg ikke hensyntatt FrPs kutt på 100 (!) millioner i redusert eiendomsskatt de neste 4 årene, med mål om å kutte 90 millioner i året på sikt. Jeg kjenner også på en uro når jeg leser om kutt til Grottebadet, Kulturhuset, kulturskolen, Bakgården, Festspillene, ja til og med historielagets årbok. Er det noe vi virkelig ikke trenger i kampen om de gode hodene er det dyrere billetter til disse viktige kulturinstitusjonene. Alle disse kuttene lesere jeg i FrPs eget alternative budsjett. Jeg har spurt partiet ved flere anledninger hvor de vil kutte for å finansiere valgløftene sine. Jeg får ikke svar. Kuttene over er en del av det. Men de er ikke nok til å finansiere festen. Jeg skjønner at det blir vanskelig å fortelle velgerne hvilke flere grupper som skal få mindre. Men det hadde vært redelig at vi fikk vite det.

Jeg går til valg på trygg økonomisk styring. Jeg vet at det er kjedelig og gir lite grunnlag for å bli populær. Men jeg vet også at man med kontroll på økonomien er rustet for utfordringene vi står i fremover. Da er det viktig at vi legger til rette for trygg økonomistyring også 10 år fram i tid, eller 20. Og ikke bare de neste 4. Vi må ha en langsiktig horisont på det vi gjør. Til beste for alle våre innbyggere.

Den beste til å styre denne skuta, skape bolyst og bidra i konkurransen om de gode hodene er Kari-Anne Opsal. For å få henne som ordfører må du velge Arbeiderpartiet. Det har jeg gjort.