Skrevet av: Ola Skrondal.

I forbindelse med den pågående meningsutvekslingen angående satsingen på turisme har jeg følgende kommentarer.

Jeg er helt enig med Dons-Hansen og kommunaldirektøren i at en slik satsing må ivaretas av personer og organisasjoner som mener å kunne tjene penger på turist-aktiviteter i Harstad. En kommune bør bare ha en perifer rolle i denne sammenheng.

Landet rundt finnes utallige eksempler på kommunale «Visit» og «Destinasjon»-organisasjoner som er lagt ned etter en sesongs drift. Det foregår i hovedsak som følger: Det etableres et kommunalt selskap som får tildelt en slump midler, deretter ansetter man er «reiselivsleder» og et par språkmektige medarbeidere, og leier et lokale. Et «Informasjonskontor». Neste skritt er å, via et kostbart reklamebyrå, få laget og trykket en mengde brosjyrer og plakater, gjerne på tre elle fem språk, som distribueres dit en mener kundegruppen finnes. (Erfaringsmessig blir ca. 3 prosent av disse lest av potensielle «kunder». Resten blir liggende å flyte på flyplasser, i kiosker, butikker og byråer, til de er gått ut på dato, deretter blir de kastet).

Brosjyrene følges gjerne opp av kostbare nettsider. Neste skritt er å sende reiselivslederen og minst en medarbeider på reiselivsmesser til de landene en mener kundegruppene holder til. Dette er svært kostbare aktiviteter. I de fleste tilfeller er midlene, som også skal dekke lønn og husleie etc., i denne fasen av tiltaket allerede brukt opp, det er ikke midler for å foredle produktet, uten at bevilgende myndigheter har fått tilbake en eneste krone i form av inntekter, og konkursen er i mange tilfelle et faktum.

Å ansette en kommunal «reiselivsdirektør» er etter min oppfatning ikke riktig måte å starte på, bygge en organisasjon fra toppen, er feil rekkefølge, før en har klarlagt forretningsmulighetene. Vanligvis, når et firma har noe å selge, bør det foretas en markedsanalyse der en vurderer markedsmuligheter og trusler, i forhold til det produktet en ønsker å selge. Produktet må også nøye vurderes i forhold til det markedet en ønsker å operere i.

I reiselivssammenheng kalles dette en destinasjonsanalyse, og er en bra måte å starte på. Turister tiltrekkes av det som er spesielt og som ikke finnes andre steder. Hva har Harstad å tilby i så måte? Nordlys kan en beskue fra Trøndelag til Pasvik, men sammen med unike opplevelser kan det være et supplement. Fjell og fjord rundt Harstad er flotte, men er til forveksling like fjell og fjord i for eksempel Fauske. Byen Harstad har nok hatt sitt særpreg, men det er bygget ned, sjøfronten er ødelagt, og når en får buss-rundkjøring på den siste åpningen mot fjorden og erstattet Gammelbrygga med et firkantet leilighetsbygg, er sammenligningen med Fauske komplett. Fauske har for øvrig E6 gjennom sentrum og jernbanetilknytning.

Butikkene i Harstad sentrum består i all hovedsak av kjøpesenter med de samme trøtte kjedebutikkene som finnes på ethvert sted i landet. Det beste lokalet på torvet huser en strømleverandør.

Men, når en fokuserer på det spesielle, har Harstad Trondenes historiske senter, Anna Rogde, Adolf-kanonen og krigsminnesmerker og fremfor alt Trondenes kirke, som er svært unike i severdighets-sammenheng og disse severdighetene kan helt sikkert samordnes og utvikles til et opplevelsessenter som kan bli en attraksjon. Det finnes sikkert også andre muligheter i nærmiljøet som er spesielle og verdt å satse på. Har en først fått turistene hit, er det lettere å selge de tingene som finnes overalt, som båtturer, fiske, fjellheiser etc., etc.

Dersom interesserte parter ønsker å gå sammen om å satse på reiseliv i Harstad, ansett en dedikert «medarbeider», (ikke direktør) som kan ta fatt i oppgaven i et langsiktig perspektiv, så kan Harstad på sikt få den reiselivsaktivitet det fortjener. Noe Lofoten, Tromsø eller Kirkenes kommer det aldri til å bli, men her er muligheter til mye større turistaktivitet enn i dag.