Det har skapt såkalt ramaskrik at Statkraft på nytt har utbetalt milliarder i utbytte til ansatte som allerede i utgangspunktet har lukrative millionlønninger. Det skjer på tross av at næringsministeren for et år siden mente at slike utbytter måtte det bli slutt på. Det blir det selvfølgelig ikke.

Regjeringa har dokumentert for oss alle at prisen på helt nødvendig strøm til vanlig hushold har de absolutt null kontroll på. Det er det såkalte markedet som styrer – ikke politikere – og i alle fall ikke folk flest i et såkalt folkestyre. Regjeringa har heller ingen reell styring på de totalt meningsløse lønningene i de store statseide selskapene. Millionlønninger – med påplussing av meningsløse utbytteutbetalinger, bonuser og andre tilleggsytelser.

Og det gjelder naturligvis ikke bare Statkraft eller Statoil (Equinor) eller andre eide eller deleide statsbedrifter, men i enda sterkere grad private gigantvirksomheter som oppdrettsselskapene eller advokatvirksomheter. Det er en pengeflom som er uendelig fjern fra vanlige folks virkelighet – for ikke å snakke om alle de som må stå i kø hos Frelsesarmeen for å få til daglig brød.

Alt dette er et bilde på ei fullstendig usunn og skadelig samfunnsutvikling der vi langt på vei igjen innfører et klassedelt samfunn. I en debatt på NRK uttaler Statkraftleder Christian Rynning Thønnesen at vi må ha forståelse for at lønnsnivået for såkalte tradere – eller spekulanter, befinner seg i superklassen for mange millioner. Sånn må det liksom være. Fordi disse helt fantastiske mennene genererer store inntekter som det påstås at vi alle skal nyte godt av?

På tross av stadig økende strømpriser. Ja vel. Det er overordnet viktig å tjene penger sier Statkraftlederen – og han sier at det er et budskap han har fått fra storting og regjering. Tjene penger! Uansett? Videre forteller Statkraftlederen at hopen som nå får enorme bonusutbetalinger i tillegg til fast millionlønn er «ekstremt kompetente mennesker – stort sett menn.

Argumentasjonen er slett ikke ny. År etter år -gang etter gang, får vi høre om næringslivstopper og andre supermennesker som arbeider døgnet rundt og på alle måter stiller i en helt annen klasse enn oss andre. Naturligvis i en helt annen klasse enn sykepleiere og lærere. For eksempel. Hva er det landets rikinger, samfunnsledere og politiske ledere vil fortelle oss?

At i visse bransjer der det flyter store pengebeløp finnes det også norske supermennesker. Og supermennesker – oftest supermenn, trenger millionlønninger for å fungere i hverdagen. At vi andre ikke bidrar med stort? At de fleste av oss stiller i en helt annen klasse – på alle måter. Vi kan godt nevne bankenes enorme fortjenester som hentes fra vanlige skatte- og rentebetalere – og som så videreformidles til toppgasjerte internt ansatte i banksystemet. Alle kledd i svart dress og hvit skjorte – i alle fall mennene. En egen rase?

På denne måten er vi på vei mot et forskjellssamfunn der stadig flere i lavere lønnsskift opplever seg tilsidesatt og mindreverdig i. Bryr noen der oppe i høyden – på stortinget, i regjeringa, blant næringslivets gullkort seg om ei sånn sterkt skadelig utvikling. Ei amerikanisering – på så altfor mange skadelige måter.

Samtidig sliter helseforetak, sykehus, kommunale helsetjenester, skoler og barnehager med å skaffe søkere til helt nødvendige stillinger for god og forsvarlig oppvekst og omsorg for eldre og syke. Stadig færre søker til slike yrker. Er det vanskelig å forstå? Pengegaloppen forteller hva man må holde seg unna om man vil ha et rikt liv. Rikt?

Så skjønner vi jo alle – ikke minst etter Statkraftlederens uttalelser at sykepleiere i våre akutt-tjenester som redder liv – de er naturligvis ikke «ekstremt kompetent personale» Nei- de kan naturligvis ikke måle seg med selveste spekulantene. Og det heter faktisk spekulanter. Jeg skjønner ikke hva helsepersonell tenker på som spekulerer på at ta utdanning i det å holde liv i vanlige folk. Noen ganger holder de også liv i tradere og andre spekulanter. Men det er naturligvis ikke like krevende og slitsomt som det å sitte med en pc og spekulere og flytte tall. Nei da.

I min veden er dette en ganske så gal verden. En verden der vi gang etter gang fortelles at alt som har med penger å gjøre – å tjene penger er umåtelig mye mer verdifullt enn det å ta vare på og holde liv i mennesker. Det skapes såkalte narrativ der vi får høre om hvordan næringslivets toppleder ikke trenger verken søvn eller ferie – samtidig som hytteparadisene deres vokser som paddehatter i fjell og fjære.

Samtidig som luksusyachtene fyller havnene i ulike skatteparadis eller i Hellas, Tyrkia og Spania. Vi vet at de brukes – mye. Mens andre – som Norsk Industri sin tidligere toppleder nøyer seg med 100 dager i året på jakt og hyggelige samtaler på hytter han får disponere av Norsk Industri samtidig som en viss Sindre – gift med en tidligere statsminister og Høyre-leder har brukt tida på jobb til å daytrade aksjer på nett. Sånn kan livet ordne seg for noen.

Men vil vi ha et sånt samfunn?