Landets drøyt 10.000 fiskere økte sin skattbare inntekt med 45 prosent fra 2013 til 2015, fra 3,6 til 5,3 milliarder kroner, viser tall som FiskeribladetFiskaren har samlet sammen i forbindelse med skatteoppgjøret for 2015.
Gjennomsnittsinntekten for yrkesfiskerne steg fra 422.177 kroner i 2013 til 584.978 kroner i 2015. Det er en stigning på 38,6 prosent. Gjennomsnittsformuen til fiskerne steg fra 1,2 millioner kroner i 2013 til 1,4 millioner kroner i 2015.
Mye kan sies om disse tallene. Det første som slår oss er at fiskerne i gjennomsnitt har veldig høye formuer. Det finnes trolig ikke veldig mange andre yrkesgrupper som i gjennomsnitt har en formue på over èn million kroner. Det er også utrolig sjelden at en hel yrkesgruppe kan melde om at skattbar inntekt stiger med nær 40 prosent i løpet av to år.
Men bildet må selvsagt nyanseres kraftig. Gjennomsnittsformuen til fiskerne er høy, men rikdommen er langt fra likt fordelt. Enkeltredere har veldig høy formue. Et par familier på Vestlandet har alene formuer på et par milliarder kroner. Dette trekker tallene for alle fiskerne opp.
Men også lokalt ser vi at fortjenestene er gode blant fiskere og redere. Men i vår region er det spesielt i oppdrettsnæringa som kommer godt ut. Salaks-eier Odd Bekkeli er Midt-Troms rikeste mann med en formue på 265 millioner kroner.
Den enorme rikdommen som framkommer i marin sektor i forbindelse med skatteoppgjøret vil utvilsomt bidra til å skjerpe debatten om hvem som skal eie fisken.
I Stortinget arbeides det med å få vedtatt et grunnlovsforslag som sier at fisken i havet skal eies av det norske folk i fellesskap. Mange partier har støttet fremlegget, men det er foreløpig uklart om grunnlovsforslaget – om det blir vedtatt – vil få betydningen i forhold til kjøp og salg av fiskekvoter.
Uansett er det bra at fiskernes inntekter går opp. Det gjør nemlig at fellesskapet får mer skatt. Foreløpig er marin sektor ikke i stand til å finansiere vår framtid, men sektoren er i framgang. Godt er det.