Formuleringen er satt på spissen, men når vi snakker om valgoppslutning, har Harstad svært lite å være stolt over.

Beskjemmet over å være dårligst i landet i 2003, med en valgdeltakelse på 45,8 prosent, tok det seg noe opp i 2007 (56,6 prosent). Men også da havnet Harstad langt bak oppslutningen på lands- og fylkesbasis. Ikke engang bompengevalget i 2011 maktet å skape køer utenfor valglokalene. Dette til tross for at «hele» Harstad hadde sterke meninger om en sak som har tentaklene langt ned i lommeboka til hvermannsen.

Det er ikke unikt for Harstad at sofapartiet har større oppslutning ved et kommunevalg enn ved et stortingsvalg. Men det er like fullt oppsiktsvekkende og bekymringsverdig at bare 6 av 10 vil være med å påvirke hvem som skal styre Harstad, mens drøye 7 av 10 bruker sin makt og innflytelse til å påvirke maktforholdene på Løvebakken. Det finnes gode argumenter for at det burde vært motsatt.

Det er i lokalvalgene politikken kommer tettest på innbyggerne. I Harstad har helse og omsorg vært et hett tema i valgåret 2023, og det samme har barnehager, skoler og reiseliv. I Tjeldsund har mye dreid seg om nedleggelse av skoler og omsorgstilbud, og i Evenes går diskusjonen på hvorvidt man i en økonomisk krevende tid skal ta seg råd til å bygge boliger for å lokke sårt tiltrengte innbyggere til kommunen.

Ingen av disse sakene løses på Stortinget. Det er i kommunestyret det skjer. Det er kun timer igjen til valget, og i Harstad er det jevnere enn noen gang i nyere tid. En meningsmåling presentert i Harstad Tidende for tre uker siden, viser at høyresiden og venstresiden står tilnærmet helt likt i kampen om de 35 mandatene som skal fordeles. Spenningsmomentet er i hvor stor grad nasjonale strømninger til syvende og sist vil påvirke lokalvalget. I Harstad er det åpenbart at Senterpartiet må betale dyrt for politikken som er ført sentralt, mens Kari-Anne Opsal og Ap ikke ser ut til å bli like hardt rammet lokalt som sentralt.

Det som virker å være sikkert, er at det blir harde forhandlinger med småpartiene. Ikke minst fordi flere av dem så tydelig har signalisert at de vil drive egen politikk, og ikke la seg binde til masta av Arbeiderpartiet, Høyre eller et Fremskrittspartiet i sterk fremgang.

I realiteten vil derfor småpartiene sitte med betydelig makt når de kommer til forhandlingsbordet.

Med dette som bakteppe, er det åpenbart at hver eneste stemme teller. Uavhengig av partinavn på stemmeseddelen som puttes i valgurnen, så er det et stykke papir med påvirkningskraft.

Kommentarfeltene i sosiale medier og andre steder viser med all tydelighet at det verken står på engasjement eller meningers mot. Her får både politikk og politikere ærlige, tydelige og usminkede tilbakemeldinger fra innbyggere, som uten betenkeligheter står frem med fullt navn. Men dette engasjementet må også overføres til å si sin mening når det er valg. Først da kan man forvente å bli tatt på alvor og lyttet til i samfunnsdebatten

Å avgi sin stemme ved kommunevalget er ikke bare å benytte seg av en rettighet. Det er også å ta samfunnsansvar.

Godt valg!