Av: Iver Koppen, medisinstudent

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fikk styret i Helse Nord den 9. november 2022 i oppgave å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen i den nordligste helseregionen. Dette var begrunnet ut fra flere år med negative økonomiske resultater ved flere helseforetak i Helse Nord. Ifølge overlege ved UNN i Tromsø, Mads Gilbert, er dette derimot ikke et symptom på underbudsjettering, men underfinansiering.

Omstillingsarbeidet ble startet av et fagteam 21. desember 2022. Allerede i dag 23. februar 2023, omtrent 2 måneder etter oppstart, skal forslagene som er utarbeidet behandles av styret i Helse Nord. På «foretaksspråk» er det viktigste tiltaket «å endre fra små og sårbare til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer». På dagligtale: å legge ned visse deler av tilbudet ved lokalsykehus, om ikke hele sykehus.

Kanskje er dette helt riktig og nødvendig? I Politisk kvarter i går 22. februar sier ordføreren i Narvik, Rune Edvardsen (Ap), at han forstår behovet for omstilling. Edvardsen og andre ordførerne i Nordland og Sør-Troms krever derimot i et innsendt brev at kommunene og deres primærhelsetjenester må få være med i planlegging av omstillingsarbeidet, fordi de kommer til å bli rammet av fremtidige endringer i den nåværende sykehusstrukturen, som Helse Nord foreslår. I første omgang ønsker de at dagens styremøte i Helse Nord ikke vedtar forslagene, men sender disse ut på høring, slik at alle berørte parter kan komme med innspill. Både styreleder i Helse Nord Renate Larsen og helseminister Ingvild Kjerkol var invitert til politisk kvarter, men ingen av de ønsket å debattere dette før styremøtet.

Forrige torsdag 16. februar lanserte Konst. adm. direktør i Helse Nord, Marit Lind, de nye forslagene i en kronikk på Nordnorsk debatt med tittelen «Helse Nord må endre fordi vi mangler fagfolk.» Jeg ville nok heller brukt ordet bør. Uansett, hvorfor ble disse forslagene i det hele tatt publisert, hvis de allikevel ikke skulle debatteres eller sendes ut på høring før de avgjøres av styret?

Selv om man for 20 år siden vedtok på Stortinget at Helse Nord og den nordnorske spesialisthelsetjenesten skal styres uten demokratisk forankring i landsdelen, vil det være å se seg blind på sitt samfunnsansvar hvis ikke Helse Nord sitt omstillingsforslag i det minste blir sendt ut på høring, før det behandles av styret. Å fremstille store politisk spørsmål som apolitiske, tekniske spørsmål, er et tegn på et lite imponerende politisk håndverk fra helseministeren, som til syvende og sist oppnevner styret og bestemmer dets agenda gjennom styringsdokumenter.

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim sier at hvis ikke styret i Helse Nord støtter omstillingsforslagene, "bør ikke Kjerkol nøle et sekund med å bytte ut styreleder Renate Larsen og de andre medlemmene så raskt som mulig.» Burde helseministeren ikke heller ha byttet ut styret dersom det ikke spør de berørte parter i Nord-Norge om deres mening? Den politiske avisen Altingets har i sin analyse av saken skrevet at «Fakkeltogene kommer til å lyse opp Nord-Norge». Ja, bør man forvente hvis lokalsykehus legges ned uten at den nordnorske befolkningen i det minste blir hørt. Å skrive en kronikk en uke før styret skal fatte en beslutning, er ikke godt nok.