Av: Andreas Larsen, leder Trondenes Bondelag

Denne uken skal stortinget avgjøre hvordan norsk landbruk skal rustes for å kunne levere på samfunnsoppdraget, som er å sikre Norges befolkning trygg mat og nok mat i fremtiden. Alt dette produsert ut fra norske naturressurser. Langs fjorder, dype daler, høye fjell og alle plasser det finnes areal å produsere på og kanskje rett i nærheten av akkurat deg.

18. april, førstkommende torsdag. Skal stortingsmelding nr. 11 behandles i stortinget. Regjeringen har sikret et seg et oppsiktsvekkende flertall for meldingen som skal behandles. Det er en måned siden meldingen kom ut på høring, og tilbakemeldingen har vært krasse.

Meldingen er så omstridt at de har måtte søkt støtte i to ulike leirer. For å få på plass tallgrunnlaget har de måtte gå til de som verken ønsket meldingen eller intensjon med den, nemlig Høyre og Venstre. Så kan du jo kanskje tenke at det er nå ikke det verste, men det interessante er at tallgrunnlaget er fundamentet for opptrappingsplan i den samme meldingen. Og det vil ikke Høyre og Venstre stille seg bak. For de forplikter seg ikke til tette noe inntektsgap. Da har regjeringen sett mot noen andre som kan redde denne fadesen, de ser derfor til Rødt og MDG. De igjen er ikke enige i tallgrunnlaget, men stiller seg bak opptrappingsplan.

Man skulle kanskje tro at det viktigste var å få vedtatt en melding med bredest mulig politisk støtte, dette må vel være definisjon på det motsatte. De har stykket opp meldingen som et penicillin-fôra Spansk storfeslakt, og prøver fortvilet å få noen til å spise den før de vet hva de gjør.

Hadde regjeringen hatt ryggrad nok til å stå i forhandlingen med SV, MDG, Rødt og KrF, så hadde de sluppet å stå i denne fadesen. For dette må svi ….

Sist uke hadde Trondenes Bondelag en aksjon for å sette søkelys på norskprodusert mat i butikkhyllene for lokale politikere. Målet var å gi dem kunnskap om hva som er norsk mat, hvordan finne den i en jungel av dårlige kopier/ etterligninger og importerte billigprodukter. Men ikke bare det, vi formidlet også hva landbruket har å si for våre lokalsamfunn, hva et aktivt landbruk betyr i vår region og hva det vil si den dagen det ikke eksisterer lengre. Les: bosetting, sysselsetting, beredskap, tilstedeværelse og forsvarsevne for å nevne noe. I etterpåklokskapslys var det vel feil klientell vi tok med oss på handletur.

For parallelt med vår kunnskapsformidling, så sitter altså den politiske eliten og spekulerer på hvordan de skal klare kunststykket å komme seg bort fra det de så fint la fram i Hurdalsplattformen. For de har vel kommet til konklusjon å levere på sine løfter koster mer enn de er villig til å betale.

Så strategien til regjeringen ser da slik ut, siden de ikke kan forholde seg til de til de kostbare realitetene:

  • Vi hever inntekten på papiret med 20 % med tanke på at bøndene kunne nok jobbet litt hardere/ fortere. Det er et ubenyttet potensial på alle gårder.

  • Vi legge inn litt flere timer på bonden, de kan jo godt jobbe 145 timer i året mer enn alle andre. De bor jo tross alt i nærheten og har noen som kan hjelpe dem (garantert)

  • Vi dropper avkastning på store deler av egenkapitalen. De har jo ikke lagt noe særlig med ressurser eller kapital i gården og det skal jo koste å jobbe med noe du liker.

  • Konklusjon: Vi har nå et tallgrunnlag som går opp, og en opptrappingsplan som ikke koster all verden og vi kan si at vi har levert på det vi gikk på valg på. Enkelt, og en klapp på skulderen til oss.

Undrende kan vi stille oss spørsmålet om dette er strategien til regjeringen for økt selvforsyning og landbruk i hele landet?

Så tilbake til skjebneuka. Regjeringa har foreslår at stortinget skal legge til grunn et tallgrunnlag som næringen, faglagene og alle partiene som har Norsk landbruk som satsingsområdet rister på hode av. Det store spørsmålet er om vi klarer å få de til å snu, før det er for sent?

Senterpartiet kjenner på trykket innad i organisasjon og hos sine velgere. Flere peker på at de med dette forslaget har sviktet sine kjerneverdier. Så nå står de med et veivalg, skal de gå for forslaget som svikter både medlemsmassen og velgere? For det hjelper ikke å si at vi har gjort jobben, når de som sitter på andre siden av bordet fortsatt sitter og venter på at du skal levere.

Eller skal de bryte med sitt eget forslag og risikere regjeringssamarbeidet? Min påstand er at noe grønt kommer til å ryke på torsdag, og jeg håper virkelig at Senterpartiet skjønner hva de gjør.

For står Sp for tallgrunnlaget som foreslått av næringskomiteen så er det ikke noe Sp igjen til neste valg.

En god fjellvettregel, som også er gjeldende i norsk politikk som jeg håper partiet tar til etterretning: Fjellvettregel nummer 8 – Vend i tide, det er ingen skam å snu!

Jeg håper at det jobbes i kulissene, og at vi på torsdag klarer å få på plass en stortingsmelding som ivaretar både næringen og den norske befolknings behov i dag og i fremtiden.

En melding med bred politisk forankring, vil stå seg over tid og sikrer at vi har mat på bordet i krise og uår, som skaper flere distriktsarbeidsplasser og leverer på samfunnsoppdraget med trygg og nok mat til den norske befolkningen. Det hadde vært noe.

Torsdag får vi svaret.