Av: Tine Skjold produsent og prosjektleder i Ny ung kunst (NUK) på vegne av Festspillene i Nord-Norge
Festspillene i Nord-Norge ved produsent og prosjektleder for NUK, Tine Skjold, svarer på Frank Einar Hansens spørsmål (innlegg lørdag 23. september) som angår øvre aldersgrense på vår kulturfestival NUK – Ny ung kunst og kaller politikere, Harstad kommune og aktører i det lokale kunst- og kulturfeltet inn på teppet.
Et strukturelt problem som vi må ta på alvor:
Det stemmer at øvre aldersgrense for deltakere med funksjonsnedsettelse på NUK er 40 år. En av hovedgrunnene til dette knytter seg til at NUK er en kulturfestival for ungdom. Jeg er likevel glad for at Frank Einar Hansen løfter fram spørsmålet om alder på NUK. For hvorfor kan personer med funksjonsnedsettelse være med fram til de er godt voksne på en festival hvis primære målgruppe er ungdom (14–20 år)? Og hva betyr det for festivalen og våre deltakere dersom vi senker eller utvider den øvre aldersgrensen for funksjonshindrede ytterligere?
Spørsmålene jeg stiller er andre enn Hansens, men jeg tror de likevel er viktige for at vi skal kunne tenke helhetlige løsninger på problemstillingen(e) vi står overfor. NUK er en av svært få kulturarenaer i Nord-Norge (og Norge) der personer som kan oppleve funksjonshindring kan utvikle seg kunstnerisk og bygge nettverk på tvers av regionen sammen med ungdom som opplever liten grad av funksjonshindring. At NUK har øvre aldersgrense, beskrives av Hansen som et problem fordi flere av våre deltakere ikke har andre, lignende tilbud når de blir for gamle for å delta på NUK. Hvis vi skal ta kunst- og kulturfeltet på alvor som et demokratisk ytringsrom, er situasjonen Hansen skisserer svært alvorlig. Vi vil derfor prøve å si noe om hvorfor problemet ikke vernes om av NUK per nå, og videre hvordan vi vil tilnærme oss denne utfordringen.
Funksjonshindredes rettigheter:
Festspillene i Nord-Norge stiller seg bak at menneskerettighetene til funksjonshindrede skal sikres på lik linje som med andre i samfunnet, og utvikler NUK med dette som bakteppe. Når Hansen gir uttrykk for at hans venner med funksjonsnedsettelse over 40 år mister en betydningsfull arena for å ta del i det kulturelle liv som en konsekvens av grenser vi setter, er det avgjørende at vi reflekterer over hvordan våre valg påvirker menneskene vi jobber med og begrunner hvorfor det er sånn.
Vi er videre takknemlige for at Hansen ber om et svar som tilkommer offentligheten. At det er en øvre aldersgrense på NUK, hadde kanskje ikke vært en problemstilling hvis konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde vært bedre sikret andre steder. Dette omfatter blant annet funksjonshindres rett til å utvikle og utnytte sitt kreative, kunstneriske og intellektuelle potensial, ikke bare av hensyn til seg selv, men også til berikelse for samfunnet. Hvis flere hadde jobbet for å sikre dette, kunne kanskje NUK hatt samme øvre aldersgrense for alle uten at det hadde opplevdes som hindrende. Dette burde være et tankekors for politikere, kommunen og aktører i kunst- og kulturfeltet.
Aldersforskjellenes bakteppe:
NUK har siden 2017 og i dialog med forskning på festivalen vært gjennom en stor omstillingsprosess. Fra å tilby adskilte workshops for funksjonshindrede, jobber vi i dag ut fra målet om at alle deltakerne på en hensiktsmessig måte skal kunne jobbe sammen uavhengig av hvem de er, hva de kan eller hva som er deres utgangspunkt. Vi jobber i den forstand aktivt med utvikling av strukturer, systemer og metoder som gjør reell likestilling mellom mangfoldet av deltakere på NUK mulig. Dette er et pågående utviklingsarbeid som innebærer utforskning, prøving og feiling. Det fordrer og anerkjennelsen av at vi har ekskluderende strukturer som vi må rydde opp i, men som vi noen ganger også må begrunne hvorfor er der. Aldersgrense er en slik struktur.
Med premisset om at NUK er og skal være en inkluderende ungdomsfestival, kan det med målet om reell likestilling oppleves som problematisk å ha et skille i øvre aldersgrense mellom personer som har og ikke har funksjonsnedsettelse. At aldersgrensen på NUK ikke er lik for alle, fører eksempelvis til at vi rent språklig skaper forskjeller som får konsekvenser for hvordan deltakerne våre forstår hverandre, og hvem festivalen er til for. Når vi kommuniserer at NUK er en festival for ungdom (14–20 år) som tilrettelegger for personer med funksjonsnedsettelse (14–40 år), risikerer vi å etablere et syn på funksjonshindrede som en gruppe utenfor den «egentlige» målgruppa for festivalen. Aspekter som dette hindrer det reelle likestillingsarbeidet, da noen deltakere kan oppleve at de hører mer til enn andre. Det er og store forskjeller mellom en 14-åring og en 40-åring, uavhengig av utviklingsgrunnlaget en har. At funksjonshindrede kan delta utover ungdomsårene mens andre ikke kan det, kan bidra til å forsterke fordommer og stigma.
Sammen for en løsning
Samtidig så har vi med oss i betraktningen at likestillingsarbeidet vi etterstreber på NUK i stor grad begrenser seg til den ene uka i året når vi gjennomfører festival. Selv om vi utover festivalen også tar et nasjonalt ansvar for å styrke dialogen om funksjonsmangfold i kunst- og kulturfeltet, er realiteten følgende: Det er store forskjeller blant deltakerne på NUK hva angår hvilke rettigheter de er sikret i kunst- og kulturlivet, og i samfunnet ellers. Mange av ungdommene som kommer til oss er eksempelvis sikret rett til kulturtilbud utover vår festival (de er til og med sikret rett til utdanning). Andre deltakere har nesten bare NUK. For at vi ikke skal bidra til ytterligere diskriminering, veier derfor anerkjennelsen av dette tyngre enn NUKs fremskridende behov for å utjevne aldersforskjellen mellom deltakerne på festivalen. Øvre aldersgrense på 40 år for funksjonshindrede blir dermed stående.
På samme tid tror jeg at åpenhet om at det finnes et behov for å ujevne aldersforskjellen hos oss, er viktig. Ikke bare for videreutviklingen av festivalens likestillingsgrunnlag, men også for å gi spørsmålet om hvorfor det ikke finnes noe NUK-tilbud for funksjonshindrede etter 40 år en fremtidig løsning. For selv om Festspillene i Nord-Norge med NUK får til mye bra, så har festivalen sine helt tydelige begrensninger som vi har behov for å ta høyde for. Tydelighet rundt dette skaper grobunn for ærligere samtaler om NUK og hva vi sammen ønsker at festivalen skal være og bidra til, samtidig som den forhåpentligvis også viser hvor avgjørende det er at flere aktører kommer på banen.
Vi takker derfor Hansen for hans innlegg med anmodning om å ta tak i spørsmål som berører dette, og avslutter vårt svar med noen planer for hvordan vi skal ta dialogen videre:
Hva vi skal gjøre med saken:
Festspillene i Nord-Norge ved NUK utfordrer herved politikere, Harstad kommune og aktører i det lokale i kunst- og kulturfeltet til sammen med oss å se på helheten i kulturtilbudet for personer som opplever funksjonshindring i vår kommune (og i Nord-Norge ellers). Vi vil i tiden fram mot Festspillene i Nord-Norge 2024 og under selve festivalen invitere til samtaler om hvordan funksjonshindredes rettigheter kan sikres, da med forventning om at det høsten 2024 legges konkrete tiltak på bordet. Samtalene vil være åpne for alle og Festspillene i Nord-Norge vil som en del av prosessen se på muligheter for om og hvordan vi med flere ressurser kan utvide NUK-tilbudet utover 40 år på en hensiktsmessig måte. Som utgangspunkt for utforming av samtalerekken vil vi snarest invitere til et møte der både funksjonshindrede, pårørende og Harstad kommune deltar i dialog med oss om strukturelle barrierer dere opplever på NUK og i Harstads kulturliv ellers.
Informasjon om samtlige arrangementer og planlagte møtepunkter vil kommuniseres via presseskriv til Harstad Tidende og deles på våre nettsider.
Vi snakkes!