Skrevet av: Bjørnar Nicolaisen.

I innlegget «Fiskerskrøner fra Bjørnar Nicolaisen» får lesere presentert et skoleeksempel på faglig arroganse og ignoranse i møte med det virkelige liv når sjefforsker i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Petter Kvadsheim, trekker med seg kommunikasjonsrådgiver Espen Hofoss for å gi tyngde i et forsøk på å feie mine påstander om sonarstøy av banen.

Men det er ikke bare undertegnede som hevder at militære sonarer skremmer fisken – det er samlede erfaringer fra mange kystfiskere i kontinuerlig kontakt med marine miljøer i områdene.

Min tilsiktede og bevisst upresise beskrivelse av vågekvalen som druknet under FFI's inngjerding i Lofoten tas til inntekt for at hovedessensen i mitt innlegg «Hvorfor skal vi egentlig forsvare Nord-Norge..?» er oppspinn og løgn. Og når Kvadsheim med sin kommunikasjonsrådgiver i tillegg bruker Sveriges nylige Nato-medlemskap som alibi for å fortsette terroriseringene av kystnære havmiljøer, så må øyensynlig mitt innlegg ha skapt en viss panikk innad i FFI.

FFIs samarbeide med Havforskningsinstituttet (HI) er trukket fram som alibi for validiteten til FFIs forskningsresultater, men det er et faktum at deres rapport om sonarstøy ikke gjelder for torsk og sei som blir skremt bort fra fangstfeltene i områdene hvor marine øvelser de senere årene har funnet sted. Kvadsheim og hans kommunikasjonsrådgiver baserer seg altså på tynne og ugyldige forskningsresultater i sitt forsøk på å isolere mitt varsku fra dyrekjøpte erfaringer hos mange kystfiskere de senere årene.

FFI viser til regler for bruk av sonar innført i 2006 som regelmessig skal oppdateres «i tråd med ny kunnskap» og basert på sine egne tvilsomme forskningsresultater kjører man dermed business as usual inntil noen har klart å bevise at Forsvarets sonarstøy påvirker havmiljøer og fiskeriene negativt. Natos «code of conduct» omhandler bare sjøpattedyr og FFI's sikkerhetsavstand på 500 til 1000 meter fra fiskefartøyer er for en vits å regne når vi vet at vann er tykkere enn luft og at støy i havet derfor høres over mye lengre avstander enn i luften.

Men siden FFI oppgir å være åpen for oppdateringer er det da rimelig å foreslå at FFI som forskningsinstitutt i neste omgang også bør bidra til forskning på hva som skjer i havmiljøene når man oppdager sprengstoff/granater på havbunnen og at forsvaret sånn uten videre bare detonerer dette? For ifølge ansatte i det tidligere Havnevesenet regnet man med at det tar 40 år før havmiljøene i området normaliserer seg etter mineringer på havbunnen. 40 år!

Mitt engasjement er en følge av et langt liv tilknyttet havet og basert på FNs bærekraftsmål og norsk lovgivning. Jeg lever nå, har muligheten til gjøre noe for fremtida og er livredd for at vår utvikling ødelegger livsgrunnlaget til de som kommer etter oss. FFI diskrediterer dette engasjementet gjennom villedende argumentasjon hvor jeg plutselig er blitt konspiratorisk og mener «at Forsvaret og Nato ofrer levebrødet til folk i Nord-Norge for alliansens sikkerhet». Dette har jeg verken skrevet eller ment.

I innlegget «Hvorfor skal vi egentlig forsvare Nord-Norge..?» adresserer jeg regjeringen ved å stille spørsmål om statsministeren og hans regjeringspartnere nå i praksis er i ferd med å ofre de naturgitte og bærekraftige næringsvirksomhetene i Nord-Norge i et geopolitisk storspill. FFIs Kvadsheim og Hofoss sitt svar viser et FFI som plutselig er elevert opp på regjeringsnivå og deler av deres innlegg er å betrakte som politisk. Og med deres ovenfra og ned-tone er det maktpåliggende å påpeke at FFI er et forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdepartementet og dette departementets regler for kommunikasjon ute i det offentlige.