Av: Kari-Anne Opsal, ordfører og ordførerkandidat for Harstad Arbeiderparti

Gjennom to kommunestyresaker i februar og i juni har flertallet tatt betydelige grep for å øke barnehagekapasiteten:

– Vi har gjenåpnet 16 korrigerte plasser som ble borte da en privat barnehage la ned.

– Vi har vedtatt å åpne inntil 36 korrigerte i plasser i de private barnehagene Løvåsen og Kasfjord. Forutsetningen er at forskriften fra 1, august åpner for midlertidig godkjenning i inntil tre år. Dersom behovet fremdeles er der etter tre år skal plassene gjøres permanente.

– Bedt om en sak i forbindelse med budsjett om økning av antallet barnehageplasser innenfor de eksisterende kommunale barnehagene. Dette vil kreve flere ansatte og disse skal ha hele og helårlige stillinger. Det betyr at de deler av året kan fungere som vikar eller generell styrking av personellet.

På denne måten vil sørge for at flere av de uten lovfestet rett til plass, får plass fra de fyller ett år, samtidig som vi beholder fleksibiliteten til å ta ned antall plasser dersom behovet skulle minske.

For å forklare hvorfor vi i Arbeiderpartiet mener dette er gode grep for å møte målsettingene, må vi stille oss noen spørsmål og se nærmere på disse:

  • Utgangspunktet – hvor god er barnehagedekningen i Harstad?

  • Hva er årsakene til det økte behovet?

  • Hvordan kan dette møtes på en fleksibel måte?

  • Ideologi eller pragmatisme?

Hvor god er barnehagedekningen i Harstad?

I januar 2023 har 1 187 barn plass i barnehage, dette er 26 barn flere enn samme tid foregående år.

Kommunen får penger fra staten for de barna som er født innen 30.11 året før de begynner i barnehage. Det er disse barna som har lovfestet rett på barnehageplass.

Vi slår de nasjonale tallene. Prosentvis har 95,7 % av barna i Harstad (1-5 år) barnehageplass, mot 93,4 nasjonalt. Harstad har altså god barnehagedekning sett opp mot andre kommuner, og ivaretar godt de nasjonale dekningskravene, men vi vil mer.

Barna som fyller ett år fra desember og fram mot nytt barnehageår.

Det politiske målet i Harstad er at alle, ikke bare de med lovfestet rett, som ønsker det skal få barnehageplass fra de fyller ett år. For å få til dette må vi ha og finansiere en merkapasitet utover de statlige tilskuddene.

I mai i år hadde 37 barn uten rett fått plass. Samtidig var det også 37 stykker uten rett ikke hadde fått plass. Av disse ønsket 10 barn desember som oppstartsmåned, 11 januar, 5 februar, 6 mars, 3 april og 2 i mai. Pr januar var tallet 65, også dette fordelte seg utover månedene. Hvis alle barn i Harstad som fylte ett år søkte plass fra de fylte ett år, ville disse tallene vært langt høyere.

Det er barna som fyller ett år fra desember til nytt hovedopptak i august diskusjonen gjelder – barna uten lovfestet rett til barnehageplass. De som er født i desember kan risikere å måtte vente 9 måneder på plass, altså være 1 år og 8 måneder. Mens de som er født i juli får plass før de er 1 år og 1 måned.

I Harstad har vi gjennom år gitt tilbud til mange flere enn de som har lovfestet rett, men i år har ventelistene vært større og kommet tidligere.

Hva er årsakene til det økte behovet?

Tallenes tale er klar og dårligere enn tidligere år. Det skyldes at

  • vi har bosatt mange flyktninger og 20 barn av flyktninger har fått barnehageplass.

  • en privat barnehage med 14 plasser la ned.

  • mangel på merpersonell som trengs ved økt kapasitet.

  • 2017 kullet som begynner på skole var et lite kull mens 2022/23 kullet er større.

Vi har altså både økt etterspørsel og lavere grunnkapasitet. Dette har politikerne tverrpolitisk ønsket å gjøre noe med. Det er måten man skal løse det på man har vært uenige om.

Vi trenger fleksible løsninger – ideologi eller pragmatisme?

I dag har vi både kommunale og private barnehager (Hhv. 57 % og 43 %).

Fordi kapasitet utover det lovpålagte må finansieres av øvrige midler/frie midler, fordi barnekullene varierer i størrelse, og fordi den delen av økningen som skyldes ekstraordinært høy bosetting av flyktninger kan endre seg raskt, trenger vi fleksible løsninger for å kunne justere kapasiteten opp og ned.

I dag er systemet slik at hvis kommunen har gitt godkjenning til en privat barnehageplass, kan de ikke ta den bort når behovet blir mindre. Ved reduksjon i behovet kan vi risikere at nedtrekket bare kan og må tas i kommunale barnehager. Dette er ikke teoretisk svartmaling. Vi var der i 2016 da ny privat barnehage åpnet på Gangås og administrasjonen foreslo å nedlegge 162 plasser i Fauskevåg, Breivika, Trondenes, Åkervika og Lillebror. Protestene fra foreldrene som hadde barn i disse barnehagene var høylytte.

Nå er signalene at loven vil endres fra begynnelsen av august. Regjeringen har sendt en forskrift på høring som tillater midlertidig godkjenning av private barnehageplasser i inntil 3 år. På denne måten har man fleksibilitet til å ta ned overkapasiteten der den er etablert, uansett om det er i kommunale eller private barnehager.

For meg og for Arbeiderpartiet i Harstad handler dette om rettferdighet, pragmatisme, fleksibilitet, og ikke at ideologi står i veien for fornuft, slik Høyres Nina Dons Hansen påstår. Tvert imot. Høyre og FRP stemte mot midlertidig godkjenning.

De store oppgavene løser vi best i fellesskap

Det er hovedskille i politikken om velferdsoppgavene skal løses av det offentlige eller det private. Arbeiderpartiets holdning er at vi får til mer gjennom offentlige fellesskapsløsninger.

Når det gjelder barnehager har vi både private og offentlige, og skal fortsette å ha det. Her handler politikken mer om like vilkår og fleksibilitet, samt å sørge for at offentlige penger går til tjenester.

Kommunestyrets vedtak i juni gjør at vi møter kapasitetsutfordringene på en god måte. 52 nye korrigerte barnehageplasser vil løse dagens ventelisteutfordring og mer til. Så kan det hende at behovet blir enda større – da vil vi komme tilbake med en ny sak.

Harstad kommune har et godt fundament for å møte det raskt økende behovet flere har for helse og omsorgstjenester. Skal vi klare det må vi få tak i arbeidskraft i et stramt marked. God tilgang på barnehageplasser kan gjøre at vi tiltrekker oss og beholder arbeidskraft. Det meste henger sammen, og prioritering innebærer oftere å balansere tilbud, enn å sette de opp mot hverandre.

Godt valg.