Man skal ikke lese mange kommentarfelt før ordene faller: «Bruk heller pengene på de eldre». Men hva om vi ser ting i litt større perspektiv enn «bare» de vel 900 millionene som bruker på helse og omsorg per år. Men i stort sett alt vi gjør drypper det på eldreomsorgen. Selv på tiltak ment for barn, unge og voksne.

I mitt nærmere 13 års virke som lokalpolitiker, hvorav 12 som folkevalgt, har vi hvert eneste år bidratt til at kommunen har tatt inn sin andel av flyktninger. For å ta vår del av vårt felles ansvar. Jo flere kommuner som stiller opp, jo lettere er det å få gjort jobben. Men det har ikke vært uten kamp. Det er nok av stemmer som mener vi heller skal bruke ressursene på våre egne og heller la andre kommuner ta seg av flyktningene. Hva er resultatet av denne jobben? For det første har det gjort kommunen i stand til å bygge opp en arbeidsstokk med kompetent personale som kan brukes i alle befolkningsgrupper, siden vi har fått godt betalt for jobben. Men vi ser også at helse- og omsorgsfeltet ville vært langt mer krevende å drifte uten de mange arbeidstakerne med flyktningbakgrunn. Vi ser at det å bruke ressurser på de som trenger det, har satt oss bedre i stand til å ta vare på «våre egne». Hadde vi latt andre kommuner gjøre jobben, ville de hatt et stort fortrinn i å få tak i kompetent arbeidskraft i årene som kommer. Et riktig, og viktig, og smart verdivalg.

Vi ser også at det bygges en del leiligheter, både i sentrum og i andre deler av kommunen. Tiden har vist at leilighetene har vært lett å fylle opp med harstadværinger som ser etter en enklere hverdag. Vi har en stor andel harstadværinger som har lagt til rette for at hjemmesykepleien kan bruke arbeidstiden på å ta seg av de pleietrengende fremfor å kjøre mange timer i bil. Noe som er til gunst for de som har bosatt seg i leilighetene, men også de som fortsatt bor i eneboliger og ønsker det. Vi ser også at husene de flytter ut fra raskt får nye beboere, som regel unge mennesker med barn. På den måten sikrer vi at fremtidens arbeidskraft har en plass å bo, i boliger til lavere priser enn vi ser i byene rundt oss. Et konkurransefortrinn for å få tak i arbeidstakerne vi trenger til blant annet helse og omsorgsjobbene som stadig øker i antall.

Når vi har brukt penger på å ruste opp torget, havnepromenaden og Generalhagen, har det i stor grad handlet om bolyst. Utbedringene på nødvendig infrastruktur har også gitt rom for trivelige byrom der det kan skapes aktivitet. Det er skapt steder der folk kan møtes, og steder for å nyte utsikten og hvile litt mellom slagene. Skal vi klare å betjene alle arbeidsplassene i fremtiden, er det viktig at folk trives i byen. Jeg kjenner på at mye er lagt til rette for dette i det nye sentrum som skapes dag for dag. Det skapes arenaer for de små tingene i hverdagen, som å la barna løpe fritt mens man nyter en kopp kaffe, og arenaer for de større hendelsene i byen med de mange festivalene. Og takket være solid innsats fra frivillige og kommunen har vi fått stien langs sjøen som daglig skaper aktivitet for mange av innbyggerne, og andre som besøker byen vår.

Til slutt ønsker jeg å løfte fram en av de største utfordringene vi har her i landet vårt, og hele verden for øvrig. Vi har en stor andel mennesker som skal over fra arbeidslivet og over i pensjonistenes rekker. Da mine barn ble født for 13–17 år siden, hadde fødeavdelingen i Harstad rundt 400 fødende i året. I fjor var det 236, og det blir stadig færre. Konsekvensen er at vi må legge om måten vi jobber på, for å få jobben gjort med færre hender. Harstad kommune har en ansattrekke vi skal være stolte over. De som står i jobben dag etter dag og tar seg av de som trenger det, vi har et team som ser på hvordan digitale løsninger kan frigi arbeidskraft og vi har en gjeng med helter som bruker arbeidsdagen sin til å lære oss til å klare å bo hjemme så lenge som mulig. For det er jo det vi ønsker alle sammen, å bo hjemme så lenge vi kan. Jeg vet i hvert fall at det er det jeg vil. Jeg kommer til å flytte til en leilighet jeg kan bo i til jeg må bæres ut, jeg ønsker å vandre tørrskodd fra bussen og over til torvet for å se på livet, og jeg gleder meg til å fortsatt se på barna som leker på de mange stedene vi har lagt til rette for. Ekte livsglede er også god eldreomsorg.