Edvin Eriksen, gruppeleder for Harstad SV
I Norge har vi en lang rekke private helsetilbud. Det kommer vi til å ha også i fremtida. De private helsetilbudene fremstår ofte som kvalitetsmessige svært gode tilbud. Mange som står i kø for operasjoner i offentlige sykehus finner en raskere vei til behandling i private tilbud. Det må de naturligvis betale for, men mange har god økonomi og velger derfor å komme seg unna ventetid i offentlige tilbud. Det skal ingen kritiseres for. Det er lett å forstå. Mange private helsetilbud er et helt greit supplement til det offentlige.
Private helseinstitusjoner tilbyr ofte tilbud innenfor kosmetisk kirurgi som det offentlige helsetilbudet ikke kan prioritere. Sånne tilbud er det ikke noe galt med, men sånne tilbud krever helsepersonell som kunne ha deltatt i langt viktigere operasjoner i sykehusene våre. Der er det mangel på leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.
Diskusjonen om private kontra offentlige helsetilbud preges altfor ofte av forvirrende forenklinger av virkeligheten. Det bør ikke handle om private eller offentlige tilbud er beste løsning, men hvordan vi sikrer et godt og forsvarlig helsetilbud i hele landet – og til både "fattig" og rik – unge og eldre.
Den store utfordringen i dag er mangelen på helsearbeidere. Det er for få leger, for få sykepleiere og for få helsefagarbeidere. Og i årene fremover vet vi at det vil bli mange flere eldre og mange flere som trenger ulike typer helsehjelp – i hele landet, byer og distrikt rundt omkring. Det er spådd stor mangel på helsearbeidere.
Private helseaktører deltar i svært liten grad i utdanningen av det helsepersonellet vi er så totalt avhengige av. Det er offentlige utdanningsinstitusjoner og offentlige sykehus og offentlig kommuner som i sum sørger for at vi får utdannet de fagfolkene vi trenger. De private tar kun en minimal kostnad knyttet til utdanning av helt nødvendig helsehjelp. Når stadig flere private tilbud opprettes svekkes de offentlige tilbudenes muligheter for å utdanne de fagfolkene vi alle er så avhengige av. Det er alvorlig.
Når de private helsetilbudene opprettes er det naturligvis fordi noen også vil tjene penger på å gi slike tilbud. Det er ingen ting galt med det. Men jeg tror alle forstår at de som investerer i private helsetilbud må ta hensyn til et marked. De må tjene penger. Derfor dukker de private helsetilbudene først og fremst opp i de store byene – og absolutt ikke i landets flere hundre distriktskommuner. Det er ikke økonomisk lønnsomt å drive private helsetilbud i de områdene av landet der det bor få aktuelle kunder/pasienter. Derfor blir private helsetilbud aldri et tilbud til folk flest i Norge.
Tvert imot: Når private helsetilbud i de litt større byene tilsetter stadig flere, blir det stadig vanskeligere å rekruttere sykepleiere og leger til folk i distriktene – og det er faktisk mange mennesker det gjelder i landet. Dermed blir private helsetilbud en konkurrent til offentlige fellestilbud – et tilbud som ikke tar hensyn til hvor du bor eller hva slags inntekt du har.
Vi politikere har ansvar for alle i dette landet – ikke bare de som bor sentralt og har god økonomi. Derfor er et felles offentlig helsetilbud så uendelig viktig. De aller fleste som har vært pasienter på norske sykehus forteller om et fantastisk "gratis" tilbud. Det er ikke en selvfølge at det blir sånn i årene som kommer. Vi må verne om og satse på det felles offentlige helsetilbudet – og da er private helsetilbud ikke bare et hensiktsmessig supplement, men også en konkurrent som bruker helsepersonell som vi trenger i det offentlige felles helsetilbudet.