Alle røykpakker skal nå få den samme brungrønne fargen og med merkenavnet i standardisert skrift. Til gjengjeld blir det noen fargerike fotografier av to par lunger, ett friskt og ett preget av langvarig røyking. Tilsvarende er kontrasten mellom det emballasjekravet som trer i kraft i dag og den sigarettreklamen som ble forbudt på 1970-tallet, der nikotin og tjære gjerne ble assosiert med henholdsvis skjønnhet, mandighet, ungdommelighet og en sporty livsstil. Med et mulig unntak for tobakksindustrien vil vel ingen betegne de nye pakkene som skremselspropaganda. For dette er nøktern helseopplysning.

Den lite innbydende fargen på pakkene er antakelig noe Helsedirektoratet har forsket seg fram til for å komme lengst mulig unna fabrikantenes design. Som helseminister Bent Høie (H) påpeker, har dagens røykpakker et utseende som i seg selv skal ha en reklameeffekt, særlig overfor de unge. Med dette tiltaket er vi et skritt nærmere en tobakksfri ungdomsgenerasjon, tilføyer han. Statistikken hittil gir grunnlag for optimismen. I 1973 var én av to menn og én av tre kvinner dagligrøykere. Nå har andelen sunket til 12 prosent for begge kjønn, en halvering bare de siste ti årene.

Lovskjerpelser og andre restriksjoner har utvilsomt hatt en vesentlig betydning for denne utvikling. Forbudet mot å røyke på utesteder kan stå som eksempel på tiltak som mot en del odds fikk bred oppslutning i folket. Også helseopplysning og holdningskampanjer har hatt sin effekt, får man tro. Men det å stumpe røyken, eller aldri begynne, inngår samtidig i en bredere sunnhetstrend som særlig er merkbar blant unge og yngre. Trenden er så sterk at den vekker en viss uro, om ikke når det gjelder helse, så fiksering på kropp og utseende.

Skulle det komme en mottrend, kan den regne med drahjelp fra en kynisk tobakksindustri. Poenget er at trender svinger og nye utfordringer kan kreve nytenkning fra helsemyndighetenes side. Lite innbydende røykpakker godt gjemt bak disken er et fornuftig tiltak, som skal iverksettes i løpet av det kommende året. Men med dette bør vi være omtrent ved veis ende for forbud og restriksjoner. Derfor må det arbeides videre med strategier for bevisstgjøring og å skape varige holdninger.