For første gang kan en kvinne bli president i USA. Valgkampen viser tydelig at valget i neste uke ikke bare er et valg mellom Clinton og Trump, men også et valg hvor kvinnesyn settes i fokus og hvor kvinners rettigheter er på agendaen. Sentralt i valgkampen står uttalelser som kritiserer Trump for hvordan han både har pratet om og behandlet kvinner tidligere. Han har også rettet kvinneundertrykkende kommentarer mot Clinton som at hun må stå ansvarlig for sin manns handlinger da han var president. På mange måter har forholdet mellom menn og kvinner preget valgkampen, og kvinneargumentet er flittig brukt.

Norge var et av de første landene til å: innføre stemmerett for kvinner, ha en av verdens første kvinnelige statsministere og var tidligst ute med å få en tilnærmet kjønnsbalansert regjering (44 % kvinner i 1981). Likestilling handler både om rettferdighetsprinsippet og prinsippet om å bruke mangfoldet av talenter i en befolkning for å få best mulig verdiskapning. Men selv om de politiske strukturene i Norge er på plass, er det en lang vei å gå før kvinner får den respekten de fortjener, også innen akademia. I 2016 er andelen kvinner med høyere utdanning 35,6 %, mens tallene for menn er 28,8 %. Når så mye peker i «riktig» retning, hvorfor kommer da dette ikke til syne i offentligheten, kan vi forskere og pedagoger undre oss over.

Bare menn debatterte

Torsdag 3. november arrangerte UiT – Campus Harstad et vellykket lunsjmøte om USA-valget for byens borgere i den nye urbane kaffebaren med utsikt over havet. Godt ledet og gjennomført. Fem dyktige debattanter deltok. Fem menn. Et søk på UiT sine hjemmesider på jakt etter professorer, førsteamanuenser, førstelektorer og universitetslektorer viser at disse fem mennene som deltok på lunsjmøtet (to av dem eksterne) på langt nær gjenspeiler kjønnsbalansen ved Campus Harstad: 52 vitenskapelige ansatte i Harstad er kvinner mot kun 29 menn. Her jobber 2 kvinnelige professorer og 4 mannlige; 11 kvinnelige førsteamanuenser og 10 mannlige, 5 kvinnelige førstelektorer og 6 mannlige, og til slutt, 34 kvinnelige universitetslektorer og 9 mannlige. Vi som undrer oss har vanskeligheter med å tro at det blant disse 52 kvinnene med høyere utdanning, forsknings- og publiseringserfaring og ikke minst formidlingserfaring, ikke finnes noen som kunne uttale seg om ulike aspekter ved valget i USA. Vi må påpeke at dette positive og godt gjennomførte arrangementet kun her tjener som et eksempel, og det er et av mange liknende eksempler i akademia sett i et internasjonalt perspektiv.

Hvis kvinner skal bli synlige og respekteres som likeverdige forskere og pedagoger, kreves det at de også anerkjennes blant sine mannlige kollegaer for å inneha den kompetansen de faktisk har. FNs kampanje «He for she» lansert av Emma Watson 20. september i år i New York, oppmuntrer nettopp menn til å ta stilling, til å tenke seg om en gang til når de rekrutterer, velger ut eller ansetter. Watsons åpningstale er verdt en titt, hun leverer en overbevisende, ærlig og betydningsfull tale som vi alle har godt av å høre.

(Innlegget fortsetter under videoen)

Undertrykkende

Fersk forskning presentert på den europeiske konferansen «Gender & equality in higher education and research» i Paris i september fra Sveits, Nederland, Canada, Frankrike, USA, Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland, Taiwan, Tsjekkia, Spania og Belgia peker i samme retning. Forskere på tvers av fagdisipliner dokumenterer hvordan kvinner diskrimineres i akademia, både i høyere utdanning og i forskning. Ved opprykk, i forskningsfinansiering, intervjusituasjoner, lønnsforhandlinger og i ansettelsesprosesser rapporteres det om systemisk undertrykkende prosesser basert på iboende tradisjonelle kjønnsstereotyper, homososial adferd og ubevisste fordommer. F.eks. får færre kvinner enn menn fast jobb 30 mnd. etter mastereksamen, de får oftere deltidsjobber og de avlønnes dårligere.

Norges Forskningsråds BALANSE-program deltok på kjønnsforskningskonferansen med prosjekter fra hele Norge, her var UIT også representert. Men mye kan tyde på at vi har en jobb å gjøre, også her hjemme – på egen campus. Konferansen viste at kun 30% av forskerne i verden er kvinner. Holdningskampanjen «Women in science manifesto» ble lansert. Dette manifestet foreslår vi som retningslinjer for UIT og for campus Harstad slik at fremtidige arrangementer har mangfold og likeverd som verdigrunnlag:

1 - Encourage girls to explore scientific career paths.

2 - Break down the barriers that prevent women scientists from pursuing long term careers in research.

3 - Prioritise women's access to senior positions and leadership positions in the sciences.

4 - Celebrate with the general public the contribution that women scientists make to scientific progress and to society.

5 - Ensure gender equality through participation and leadership in symposiums and scientific commissions such as conferences, committees and board meetings.

6 - Promote mentoring and networking for young scientists to enable them to plan and develop careers that meet their expectations. Vi understreker at vi alle må tørre å endre oss selv, ha mot til å si ifra og bli mer bevisste for å oppnå likeverd og mangfold i akademia.