Skrevet av: Erik Johnsen

La gå at Putin er en fryktelig despot som må knekkes. Så hva kan vi gjøre. Lille Norge er jo den fjerde største bidragsyteren til Ukraina for å holde krigen gående. Med sanksjoner og kutting av gassrør ble det spådd at Russland måtte gi seg fort for overmakten fra vest med nyopprettet moderne krigsmakt i Ukraina.

Men slik har det ikke gått, det er vesten som er fri for ammunisjon og ikke Putin. Deres produksjon er sju ganger større enn vestens i øyeblikket.

BNP i Russland har økt mest i vesten i følge IMF, slår selv USA, mens europeiske land ligger faretruende lavt. Russland 2,6 prosent økning, USA 2,2 og Tyskland 0,5, nettopp karret seg over minusverdi.

Så kanskje vi bør revurdere. En ting kunne jo være å høre intervjuet Tucker Carlsen hadde med Putin over to timer. Der var mye å lære. Selv om en selvsagt skal bruke noen klyper salt, som på alt annet som sies for tiden. Den engelske utgaven er hørt av over 200 millioner og så er opptaket selvfølgelig oversatt til andre språk. Her kommer det fram at Putin ikke har noen interesse av å ta Europa. Ikke har han styrke til det heller og det vil bare ødelegge mulighetene for videre oppbygging av Russland, som ikke lenger er kommunistisk, men blant andre har et lite kommunistparti. Og hvem visste at både Jeltzin og Putin har ytret ønske om medlemskap i NATO? Clinton luktet på ideen, men ble frarådet å tenke mer på det. Hvorfor tro? Men vi er jo lært opp til å tro at omtrent alt fra Putin er løgn, så hva tror vi?

Russland er i år lederen av BRIKS+, samarbeidsklubben med land som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Fra årsskiftet kom Saudi Arabia, Iran, Egypt, Emiratene og Etiopia med. I størrelsesorden 30 land vurderer medlemskap. Blant annet Venezuela, landet med de største oljereservene. I BRIKS fins det jo også demokratier som Brasil og India. Hvordan kan de stole på Putin, eller samarbeide med han?

Fredsavtalen som på de avgjørende punktene var underskrevet og kunne stoppet krigen i starten, ble torpedert av vesten med Boris Johnsons berømte Kyiv-reise i spissen, som sendemann for blant annet Biden. Dette kan flere lands ledere bevitne. Blant andre Israels forrige statsminister. Zelenskyj som ble valgt på å skaffe fred, ble snudd 180 grader da vesten lovet han støtte så lenge som nødvendig, til å overvinne Russland. Den har det nå skortet på og en snakker ikke om seier lenger, men at Putin ikke må vinne. Men nå er krigsbildet slik at det ser ut for at Putin bestemmer premissene. Og han tror ikke på løfter fra vesten etter flere ganger å ha blitt lurt, bekreftet av Merkel blant andre. Som har sagt at avtalen var ment å holde Putin i sjakk til den ukrainske militærmakten var bygd opp.

Så er vesten i gang med planer om en langsiktig oppbygging av krigsindustri slik at en kan stå sterkere rustet mot Putin. En langvarig affære hvor selvsagt oppbygging hos russerne vil fortsette på høygir for å klare å holde dagens forsprang til et ammunisjonsfattig vesten. Hvor også krigsindustrien må telle på knappene om de tror på en så langvarig krig at store investeringer lønner seg. Det er bare vi som har et nesten utømmelig oljefond, foreløpig.

Hvis vi er riktig flinke kan vi kanskje bygge opp så stor samlet militær styrke i NATO at vi kan prøve på nytt å knekke Russland, som er det uttalte målet. Men uten flere ukrainske soldater igjen etter hvert, må vi da bruke NATO-styrker og det vil si 3. verdenskrig pr. definisjon. Alle for en og en for alle. Og dersom det da går fremover mot Krim nærmer vi oss en ny rød linje og mulig bruk av atomvåpen.

Dermed er jeg tilbake til min konklusjon i et innlegg her i starten av krigen. Forhandlinger må gå an å prøve før man går løs på utrydding av nye hundretusener av ungdommer i sin beste alder. Jeg har selv barnebarn inne til førstegangstjeneste som i verste fall kan risikere å havne i storkrig.