Skrevet av Nina Dons-Hansen, gruppeleder Harstad Høyre

Nå må vi tenke nytt! Vi kan ikke fortsette å gjøre det samme om og om igjen år etter år – da skjer det ingen endring eller forbedring.

Regnskapet for Harstad kommune for 2023 viser et overforbruk på 85 millioner. Den absolutt største driftskostnaden vår er innen helse-, omsorg- og velferdssektoren. For 2024 er det for denne sektoren budsjettert med 847 millioner. Dette er 100-150 millioner mer enn sammenliknbare kommuner som Rana, Alta og Narvik. Hvorfor er det slik? Problemstillingen er langt fra ny, vi har hatt samme overforbruk de siste årene, allikevel har vi ikke klart å gjøre noe med dette.

Kommunedirektøren omtaler i budsjett- og økonomiplan for 2024 at effektivisering, helhetlige tjenesteforløp og det å ta i bruk tjenestedesign som metode for å få i gang innovasjon, spesielt innen helse og omsorg er det som må til for å skape endring. Dette støtter vi i Høyre fullt ut. Men hvem skal gjøre dette arbeidet, hvem har tid, kompetanse om og ressurser til det? En uttalt del-visjon er at Harstad kommune skal være en aktiv pådriver for innovasjon og nyskaping. Men hvem skal gjøre dette? Det står det ingenting om - og det er uttalt av administrasjonen at kommunen har svært begrenset kapasitet til fokusere på innovasjon. De har mer enn nok med ordinære driftsoppgaver. Ved å fortsette på samme måte som vi gjør nå, skjer det ingen endring eller forbedring. Ambisiøse mål om nye løsninger og økt bruk av helseteknologi må knyttes opp mot deltakelse i nasjonale pilotprosjekter eller andre muligheter for ekstern finansiering.

Harstad Høyres kommunestyregruppe mener vi må øremerke midler til en gjennomgang (utredning) av våre helse- og omsorgstjenester gjennomført av eksterne aktører i samarbeid med ledere og ansatte. Dette er prosesser som har vært gjort med stort hell i andre kommuner. Målet å finne handlingsrommet for hvordan vi kan skape enda bedre tjenester og øke rekrutteringen. Vi har ikke kapasitet til å gjøre dette selv. Både ledere og ansatte står i nok utfordringer i arbeidshverdagen. Vi må tenke nye tanker, lytte til de ansatte og lære av andre kommuner for å finne nye og bedre løsninger.

Høyre mener også at vi må prioritere kraftfulle tiltak for å redusere sykefraværet i tråd med tidligere vedtatte strategi for oppfølging av sykefravær. Vi må også følge opp de konkrete tiltakene i vår strategi for rekruttering av personell.

Vi mener det vil være riktig å prøve ut konkurranseutsetting av noen avgrensede tjenesteområder for å kunne dra nytte av helsepersonell som foretrekker å arbeide i privat sektor. Eksempelvis kan det testes ut på ny avdeling ved Helsehuset og de to nye avdelingene ved Bergsodden sykehjem, akkurat slik fung. kommunedirektør Torill Skår fremla som en mulighet i sin orientering for kommunestyret 24. mai 2023. Det kan føre til at vi klarer å fylle ledige stillinger i kommunens drift uten å leie inn dyre vikarbyrå.

I kommunen vår bor det nesten 3500 personer mellom 60 og 79 år. Dersom 10 prosent av disse melder seg til frivillig innsats, vil forebyggende arbeid, praktisk hjelp og tiltak mot ensomhet virkelig få kraft og verdi. Vi har forskere på frivillighet ved UiT Campus Harstad som er anerkjente nasjonalt, men i Harstad benytter vi oss for lite av kompetansen deres. Det må vi gjøre noe med.  Høyre mener at en systematisk og målrettet rekruttering av frivillige, og eventuelt ideelle aktører, kan bidra stort i dette samfunnsoppdraget.

Merforbruket for Harstad kommune innen helse og omsorg er altså 100-150 millioner mer enn sammenlignbare kommuner per år. Høyre mener derfor at vi på lik linje med utarbeidelse av skolestruktur også må gjennomføre strukturelle grep innen helse og omsorg gjennom en ekstern utredning/analyse av dagens praksis med formål om forbedring av tjenestene og arbeidshverdagen. Utredningen skal gjennomgå alle funksjoner og alle brukergrupper. En samlet bestilling med et tydelig mål kan utarbeides gjennom metoden tjenestedesign eller innovative anskaffelser – dette er det opp til kommunedirektøren å avgjøre. Kostnaden prioriteres innenfor sektorens budsjett for 2024 med en ramme på inntil 2 mill. Dette foreslo vi i budsjettmøtet 7. desember 2023, men ble nedstemt av Ap, Sp, SV, Rødt og MDG. Forstå det den som kan.