Skrevet av: Ann Kristin Solsvik, Psykiatrisk sykepleier og lærer ved sykepleierutdanningen ved UiT, campus Harstad.

Appell fra- nedleggelse av døgnenheten ved senter for psykisk helse og rusklinikken i Sør-Troms.

Lørdag 7. oktober var det en markering for å protestere mot nedlegging av lokal døgnenhet ved senter for psykisk helse Sør-Troms (lokalisert i Harstad) Forslaget kommer fra to ulike arbeidsgrupper hvor leder for SPH Midt Troms, Jorun Lorentsen og leder for avdeling sør, Beathe Friedfelt fra Narvik skjermer sine lokale enheter …. uten at ledelse, ansatte, pasienter eller pårørende fra Sør-Troms (Senter for psykisk helse Harstad) har mulighet for å påvirke i disse to arbeidsgruppene.

Jeg var en av appellantene denne lørdagen og etter oppfordring fra pasienter og bruker av døgnenheten, pårørende, ansatte og andre lokale helsetjenester legges min appell ut som et leserinnlegg. Dette for at flest mulig skal få innblikk i den foreslåtte raseringen av lokal spesialisert døgnbehandling i Sør-Troms.

Hva er det som gjør at jeg engasjerer meg i saken? For det første så har jeg 10 års erfaring med å jobbe i ambulant akutteam (AAT) her lokalt og har førstehånds informasjon om hvor viktig døgnenheten er for mennesker i en sårbar fase.  For det andre så jobber jeg nå som lærer ved sykepleierutdanninga og ser hvilke konsekvenser en nedlegging kan få for utdanning av kompetente fagfolk. For det tredje er jeg representant Faggruppen SPOR i Norsk sykepleierforbund. Vi er sterkt bekymret for tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende når UNN nå foreslår å legge ned lokal døgnenhet i Harstad. Å sentralisere helsehjelp er stikk i strid med hvordan en bør innrette hjelpen og stikk i strid med nasjonale føringer. Døgnbehandling skal ikke sentraliseres eller legges ned. Det vesentlige er at god helsehjelp er lokalt forankret og at folk får hjelp når de trenger det. En slik nedbygging er nok et signal om at psykisk helse ikke prioriteres.

Jeg har gått gjennom høringsdokumentet samt klinikksjef Stellander sine uttalelsers i media og undrer meg over til dels selvmotsigende argumentasjon. Fine ord og vendinger som; helhetlige tjenester, bærekraftige tjenester, bedre helsehjelp, kvalitetsforbedring osv. en rasering forsøkt skjult i fine ord og vendinger. Jeg vil med dette se nærmere på om det er noe «innhold» i de fine ordene i høringsuttalelsen samt klinikksjef Stellanders uttalelser i media.

Overforbruk av døgnplasser

Regjeringen har gitt signaler om at en fortsatt nedbygging av døgnkapasitet må opphøre. For å unngå og komme i konflikt med dette kravet vil høringsforslaget overføre 3 døgnplasser til Silsand, 2 døgnplasser til Narvik og de øvrige 5 døgnplassene skal gå til Tromsø. På den måten vil klinikken sno seg unna kritikk fra sentrale myndigheter og kunne vise at det totale antallet døgnplasser ikke går ned.

For meg er det en gåte at de skal legge ned den døgnenheten som ikke har røde tall, for å overføre de frigjorte midlene til å styrke døgnbehandling i Tromsø. Samtidig påstås det i høringsuttalelsen at «en styrking av døgnkapasitet i Tromsø vil gi et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud for pasienter fra hele regionen». Ifølge hvem? For pasienter i Harstadregion vil det ikke gi et bedre og mer helhetlig tilbud. De mister mulighet til døgnbehandling i sitt nærmiljø.

Jeg vet at det er en arbeidsgruppe som har sett på en annen løsning for å frigjøre midler. Det som viser seg er at døgnenhetene i opptaksområdet til Tromsø DPS har et stort overforbruk av døgnbehandling sammenlignet med opptaksområdene til døgnenhetene i Harstad, Silsand og Narvik.  Ambulant akutteam i Tromsø jobber på en helt annen måte enn de ambulante team i Harstad, Narvik og Silsand. Kan det være noe av årsaken til overforbruk av døgnbehandling i Tromsø? I høringsrapporten står det at «ingen av klinikkens enheter eller tjenestetilbud skulle vernes mot gjennomgang og endring». Hva er det som er årsaken til at det ikke ses nærmere på årsaken til at Tromsø har et overforbruk av døgnbehandling sammenlignet med klinikken for øvrig?

Er det logikk i at den avdelingen som har et overforbruk av døgnbehandling skal få fortsette med det, mens vi her lokalt skal miste vårt døgntilbud? Jeg oppfordre klinikksjef Stellandre til å be Ambulant team i Tromsø og de tre DPS avdelingen i Tromsø opptaksområde til å se nærmere på sine rutiner for å bli mer lik oss her i Sørfylket. Det kan frigjøre de midler han klinikksjef Stellander har behov for. Tilbudet til befolkninga i Tromsø vil da bli lik den vi i sørfylke har uten at vi skal miste vår lokale døgnenhet. I høringsrapporten står det: «Det framkommer ikke direkte faglige argumenter for hvorfor en døgnenhet er foreslått nedlagt framfor en annen». Nå klinikksjef Stellander har du fått et faglig argument for å se nærmere på overforbruk av døgnbehandling i opptaksområdet til Tromsø!

Utdanne, rekruttere og beholde fagfolk – mangel på fagfolk

Han klinikksjef Stellander gått ut i media og uttalt at omstruktureringa ikke e begrunna i økonomi, men at den største begrensningen for å få «et mer helhetlig og bærekraftig tjenestetilbud» er tilgang på kvalifisert og kompetent helsepersonell». Da blir mitt spørsmål til han Stellander; Hvordan skal Psykisk helse og rusklinikken utdanne, rekruttere og beholde sine fagfolk? Gjøres dette best ved å legge ned døgnenheten i Harstad og sentralisere behandlingstilbudet?

Døgnenheten i Harstad er en viktig læringsarena for sykepleierstudenter, vernepleierstudenter, medisinerstudenter og psykologer i spesialisering. I flere utdanningsforløp er mangel på praksisplasser en flaskehals. Vi vet også at det er viktig for mange å kunne ta utdanning ved sin hjemplass og slippe å reise ut for å ta praksis, samt at vi også rekruttere fremtidige kompetente fagfolk nettopp via kjennskap til avdelinger studentene har vært i praksis på. For utdanningene er det alvorlig at vi kan miste alle praksisplassene på døgnenheten. Bare sykepleierutdanningen i Harstad har studenter på døgnenheten i praksis til sammen 32 uker per skoleår. Min påstand er at en nedlegging av lokal døgnenhet vil få konsekvenser for fremtidig rekrutering av kompetente fagfolk her i regionen.

Det nytter ikke bare å utdanne og rekruttere nye fagfolk. Vi må beholde de vi allerede har. Mitt spørsmål er om klinikksjef Stellanders nåværende personalpolitikk er bærekraftig? Min påstand er at det er den ikke!

Det var ikke belastingen med pasientrettet arbeid som var den største når jeg jobbet i AAT. Den største belastingen var knapphet på tilbud og ressurser. I min tid kjempa vi ansatte i AAT fram at vi skulle være ha minst mulig alene på vakt.

Klinikkledelsen med Stellander i spissen, som påpeke at ambulante tilbud skal styrkes, har nå redusert det ambulante tilbudet lokalt. De har redusert åpningstiden med en time i døgnet, pålagt ansatte å være alene på jobb fredag kveld og lørdag, søndag og helligdager. På fredags formiddag er det 6 ansatte på jobb. Mens 1 ansatt skal ha ansvar for alle akutthenvendelse for Sør-Troms fredag ettermiddag, alle lørdag, alle søndager og alle helligdager. Er dette bærekraftig? Etter mitt syn er dette en slett personalpolitikk som i tillegg har gitt et svært redusert akuttilbud i helg og høytid.

Disse endringene er tuftet på økonomi og for meg er dette helt ubegripelig hvordan klinikkledelsen faglig kan forsvare at dette er bærekraftig for de ansatte som må stå i utfordrende situasjoner alene. Jeg vil oppfordre klinikksjef Stellander til å gå inn i tidligere bekymringsmeldinger skrevet av vernetjenesten. Der vil han finne god faglig argumentasjon for hvorfor ansatte skal være minst mulig alene på jobb. Dette er et viktig tiltak for å beholde kompetente fagfolk, samt gi mennesker i akutte psykiske kriser et godt tilbud når de fleste andre tilbud er stengt eller har redusert kapasitet. Det er nettopp da ambulant team bør ha god kapasitet!

Tilgjengelighet på poliklinisk og ambulante tilbud

Høringsuttalelsen sier også at omstruktureringen skal bedre tilgjengeligheten på poliklinisk behandling.

På poliklinikken i Harstad er det nå i snitt fristbrudd på 8 måneder. Det har også vært utfordrende å rekruttere nok fagfolket til poliklinikken. Tenke klinikksjef Stellander at det vil være lettere å rekruttere fagfolk når en raserer lokalt døgntilbud? Jeg vil anta at en nedlegging av lokal døgnenhet kan føre til et ytterligere press på poliklinisk behandling. Terkelsen for innleggelse vil måtte bli høyere enn den er i dag, samt at personer med behov for innleggelse kan vegre seg for en innleggelse når det ikke kan skje lokalt.

Høringsforslaget framhever at ambulante team og Fact team skal styrkes ved en eventuell nedlegging. Jeg vil bare minne han klinikkskje Stellander på at Fact teamet i Harstad ble lagt ned på grunn av mangel på legespesialist. Tenker klinikksjef Stellander at det vil være lettere å rekruttere en legespesialist til Fact-teamet ved en nedleggelse av døgnenheten? Jeg tenker tvert om! En nedlegging vil føre til et mindre fagmiljø og min påstand er at det da vil være mindre attraktivt for en legespesialist å jobbe på senter for psykisk helse hvis lokal døgnenhet nedlegges.

Omsorgsfull og effektiv transport

Vi vet at personer i Harstadregionen vil ha behov for innleggelse. Hvordan skal disse menneskene ivaretas i påvente av transport. Er det legevakten, kommunale tjenester, ambulante tjenester eller pårørende som skal ivareta disse pasientene fram til transport kan gjennomføres? I høringsuttalelsen står det; «Arbeidsgruppen har vurdert noe lengre reisevei til døgnbehandling i deler av regionen som forsvarlig gitt at transport skjer på en omsorgsfull og effektiv måte.» Det er ikke verst, at du i en akutt psykisk krise skal fraktes over lange avstander og det skal både være omsorgsfullt og forsvarlig! Hva betyr dette egentlig? Hvem er det som skal vurdere om dette oppleves omsorgsfullt? Det er vel kun den som har behov for innleggelse som kan avgjøre dette.

Min påstand er at det i mange tilfeller ikke oppleves som god omsorg å måtte vente timevis på transport. Eller kanskje han Klinikksjef Stellander har tenkt å etablere et følgeteam som har vakt 24/7? Neppe! Ei som har måtte vente på transport i periode ber meg om å formidle: at å måtte vente sammen med fremmede menneska i mange tima på transport, d e et regnestykke som ikke går opp og som blir å gjøre oss med samtykkekompetanse tel å ta de verste valgan istede førr å be om hjelp. Klinikksjef Stellander, det som er omsorgsfullt og effektive er å få innleggelse på lokal døgnenhet!

Brukermedvirkning og autonomi

En annen påstand fra klinikksjef Stellander; «Psykisk helse- og rusklinikken har sterkt fokus på brukermedvirkning, og brukerperspektivet er godt ivaretatt i det pågående arbeidet med å utforme ny klinikkstruktur». Da må jeg igjen spørre: Hvem definerer om dette er god ivaretatt?

Mitt spørsmål er om Psykisk helse og rusklinikken, med Klinikksjef Stellander i førersete, mestrer å legge til rette for reell brukerinvolvering for de pasientene som er direkte berørt av nedleggelsen av døgnenheten i Harstad? Min påstand er at det mestrer de ikke! Jeg har sett på sammensettingen av de gruppene som har foreslått nedleggelsen av døgnenheten og i de gruppene er det ingen fra vår opptaksområdet som er representert.

I min verden tilsier all fornuft at tidlig innsats, nærmest mulig bosted kan forebygge behov for innleggelse på tvang ved akuttavdelingene i Tromsø. Satt på spissen så var det for et par ti år siden «enkelt» å få en innleggelse og «vanskelig» å få en utskrivelse. Nå er det nærmest umulig å få en innleggelse, og er du så heldig å komme innenfor døra, så er du heldig om du får en innleggelse som varer en uke. En nedlegging av døgntilbudet lokalt vil ikke være en kvalitetsforbedring som det påstår i høringsuttalelsen.

Forslaget om nedleggelse av døgnenheten vil være en sentralisering av behandlingstilbudet. Tersklene for innleggelse vil måtte bli høyere når det nå foreslås at kun 23 sengeplasser skal være disponibelt for en befolkning på 74.697 innbyggere over 18 år. Personer med alvorlige psykiske lidelser har også sykdomsinnsikt og det er da viktig å kunne ha lav terskel for innleggelse når pasienten mestrer og samarbeide.

Det er grunn til å anta at en høyere terskel for innleggelse kan føre til økt risiko for tvang, da en ikke har mulighet til å gi pasienten et døgntilbud lokalt mens han/hun fortsatt har samtykkekompetanse. Jeg vil bare minne Stellander på om at Norge ligger forholds vis høy opp på statistikken når det gjelder omfang av omsorg under tvang …

Vi har alle grunnleggende behov for tilknytning og tilhørighet til våre nærmeste. Våre liv leves best hjemme. Vi kan alle få behov for hjelp for vår psykiske helse. Noen av oss får behov for døgnbehandling. For de fleste vil det være en forutsetning at dette gjøres i det nærmiljøet vi tilhører slik at vi kan opprettholde kontakt med de vi er glad i. Vi behandler ikke psykiske lidelser, men psykisk lidende mennesker!

Det er ikke alt som kan tilgis. Et eventuelt vedtak om nedleggelse av døgnenheten i Sør-Troms (Harstad) er definitivt en beslutning som ikke kan tilgis!