At brannalarmen ble utløst etter en passelig het rumba med danseprofilene Egor Filipenko og Nadya Khamitskaya, kunne tolkes som et forvarsel om hva som skulle komme i Nordic Hall denne kjølige januarfredagen. I lang tid hadde nemlig ryktene løpt foran statsminister Jonas Gahr Støre om at grillparty sto på programmet for harstadbesøket. Og på menyen: en gjennomstekt Støre.
Så fikk han da også sine oppskriftsmessige minutter til å varme opp, regjeringssjefen. For øvrig den første i Harstadkonferansens historie som entrer podiet som sittende statsminister.
Som en fri oppgave, med løse skuldre, lilla slips og en passe romslig dress for denne type morgengymnastikk, ble det oppskriftsmessig et program sammensatt av lett bøy og tøy. Øvelser som få behersker bedre enn nettopp Jonas Gahr Støre.
Men var statsministerens kropp og sjel nå klar for selve hovedøkta? Det som i forkant, i alle fall for statsministerens vedkommende, var forventet å bli 20 minutters helvete med korrupsjonsjeger Eva Joly og VG-redaktør Gard Steiro som hissige utfordrere. Og med programleder Guro Istad som bestemt PT.
Joly og Steiro hadde selv fått varmen i kroppen, etter hvert sitt innlegg på en utsolgt Harstadkonferanse der årets tema var tillit.
Trettebergstuen måtte gå. Borten Moe måtte tre av mens Tonje Brenna slapp med skrekken.
Som ansvarlig regjeringssjef stilte han åpenbart til start med tilleggstid, Gahr Støre. I dette tillitsmesterskapet som for anledningen var rigget i Nordic Hall med rundt 400 tilskuere ringside.
– Er vi for tillitsfulle i Norge? ville programleder Istad vite. Og fyrte av startskuddet. Gahr Støre var først ut. – Nei!
Og derifra og ut lot han seg ikke stresse ut av verken rytme eller takt. Tilleggstiden ble raskt nullet ut, og Gahr Støre tok selv regien og føringen i det som skulle være en økt med høy intensitet og ditto puls.
For statsministeren ble dette aldri noen «Rumba med Gunn», for å si det sånn. Og greit nok. Rumbaen hadde vi jo allerede fått.
Men det er ikke dermed sagt at statsministeren aldri ble bydd opp til dans. Korrupsjonsjeger Joly og redaktør Steiro prøvde tidvis å få han ut på parketten, men statsministeren lot seg aldri lede.
Og at debatten mer tenderte mot en samtale er også greit. Kanskje også vel så greit. Konferansens tema forsvant aldri i høyintensiv meningsutveksling. Tvert imot fikk vi tydelige og ulike tilnærminger til et tema som er aktuelt, mer enn noen gang.
Med sine tilmålte 20 minutter maktet også Istad å hente det beste ut av debatten, eller samtalen om du vil. Og sånn at det også er sagt: Å samle dette trekløveret på én og samme scene i Harstad, er et aldri så lite scoop. Forresten, stryk «lite».
Med årets utgave av Harstadkonferansen, den 24. i rekken, har arrangør og programkomité nok en gang vist at de ikke bare er i stand til å hente innledere på øverste hylle. Viktigere er det at de klarer å sette dette sammen til en sjutimers dag der alle; statsminister, psykolog, forsker, komiker, teknologiekspert og lederutvikler, holder godt fast i den røde tråden som går gjennom årets konferanseprogram.
Vi står i en tid hvor mange politikere har kålet det til, og flere vil det bli. Dyrtida er krevende, og i Ukraina og Midtøsten raser kriger med propaganda og umenneskelighet vi knapt evner å ta innover oss. I tillegg byr falske nyheter og kunstig intelligens på utfordringer som er midt i kjernen av temaet for fredagens samling i Nordic Hall.
Så gratulerer, Faktor. Med en Harstadkonferanse som kanskje mer enn noen gang er i takt med tiden.