27. Oktober 2022 kunngjorde regjeringen at de vurderer å åpne for gruvedrift på havbunnen i et av verdens mest sårbare havområder. Norge vil i så fall være ett av to land i verden som tillater denne næringen.
På kommunestyremøtet 26. januar ønsker ordfører Kari-Anne Opsal at et politisk flertall i Harstad skal stille seg bak et høringssvar til regjeringen om Harstads mulighet som fremtidige senter for denne næringen. Det vil være uansvarlig av Harstads politikere å støtte en så teknologisk umoden og miljøfarlig næring. Verdens hav er under et økende press. Bare siden 1970 har 36 prosent av alt liv i havet forsvunnet.
Samtidig anslår forskere at vi ikke vet noen ting om minst 80 prosent av havet. Spesielt dyphavets natur og rolle i havets økosystem er lite kjent, ifølge WWF. Vi vet mer om overflaten på Mars enn jordens dype hav. Havbunnsmineraler eksisterer fra 1.000 til 4.000 meters dybde. Gruvedrift der kan ha uante konsekvenser for havets sårbare økosystem og rike artsmangfold. Store havbunnsområder i dyphavet vil ødelegges og det vil skape splittelse av sammenhengende leveområder. I tillegg vil støy, vibrasjoner og lys forstyrre økosystemene, og forventede utslipp av kjemikalier, partikler og avfallsprodukter forurense havmiljøet langt unna inngrepet. Vi risikerer å påføre uopprettelig skade på arter og økosystemer vi ikke engang vet eksisterer.
Argumentet for at vi trenger mineraler fra havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet stemmer ikke. Det grønne skiftet skjer nå, og vi trenger mineraler innen kort tid. Det kreves mye teknologisk utvikling før gruvedrift på havbunnen er en moden næring. Det vil ta minst 15–20 år før vi i det hele tatt kan levere mineraler fra Norske havområder.
I tillegg er det fortsatt stor usikkerhet om hvorvidt driften er teknologisk mulig på en industriell skala. Det er en stor risiko å satse på en lite utviklet næring med en uforutsigbar fremtid for å sikre verden de viktige mineralene det grønne skiftet krever. For å dekke etterspørselen etter mineraler og metaller må vi heller satse på sirkulærøkonomiske løsninger der redusert forbruk, nye teknologier og gjenbruk står sentralt.
Havforskere fra det internasjonale havpanelet, som består av Norge og 14 andre land, mener at gruvedrift på havbunnen står i strid med bærekraftig havøkonomi og FNs bærekraftsmål. Dette belyses i hovedrapporten fra panelet som ble lansert i 2020. Konklusjonen baserer seg på føre var-prinsippet. Forskerne legger vekt på at verden har for lite kunnskap om utvinningens miljøkonsekvenser til at vi kan si at gruvedrift på havbunnen kan være en fordel for samfunnet.
Det er en stor motstand mot gruvedrift på havbunnen, både faglig og politisk. Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Universitet i Bergen, Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet med flere har alle advart mot gruvedrift på havbunnen med hensyn til manglende kunnskapsgrunnlag. Det er også stor internasjonal enighet for et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen, grunnet manglende kunnskap og teknologi. En rekke land, miljøorganisasjoner, store næringsaktører og internasjonale banker støtter alle et moratorium.
De langsiktige fordelene som kommer med et rikt og rent hav, er viktigere enn kortsiktig gevinst fra gruvedrift. Det feil å sørge for ressurser til det grønne skiftet ved å ødelegge livet på havbunnen. Havet er verdt så utrolig mye mer enn dets begrensede ressurser.
Harstad Natur og Ungdom krever at kommunestyret ikke vedtar høringsuttalelsen om havbunnsmineraler, men heller stiller seg bak det internasjonale kravet for et moratorium mot gruvedrift på havbunnen.