Av: Ingrid Klein Hedlund, ansatt på Rå videregående skole og folkevalgt for Rødt

Som ansatt i videregående og folkevalgt i både kommune og fylke i årene 2015-2019, har jeg erfaringer fra å stå med en fot i hver leir.

Noe eiendommelig skjedde da Harstad kommune solgte tomta i Seljestadfjæra til Harstad skipsindustri i en eksklusiv prosess. Det var ikke åpent for andre budgivere, og kommunen gikk glipp av store inntekter da tomteverdien senere steg.

Det eiendommelige fortsatte da utdanningskomiteen i fylkestinget måneder senere fikk vite i en bisetning at et eiendomsselskap i Harstad var på banen i planene om en ny videregående skole.

Den tidligere kommunale tomta ble etter hvert solgt til fylket for langt mer enn kjøperne fikk den for. Dette påpekte vi i Rødt da kommunestyret skulle stemme over tomtesalget, men vi ble dessverre ikke hørt.

Fram til da var det ingen signaler innad i skolen om at vi trengte en ny storskole, og slett ikke at vi skulle behøve å klemmes inn mellom rundkjøringer, butikker, industri og kontorer. Og etter hvert som planene ble allment kjent, kom protestene.

Noe som skjærer meg i hjertet, er at lærerne nå får refs fra leder i oppvekst- og kulturutvalget i Harstad kommune: De har ikke protestert kraftig nok mot planene om nyskolen, skriver Edvin Eriksen fra SV 24. januar i år. «Med enda mer støtte fra lærerne kunne man ha unngått ny sentrumsskole».

Den samme Eriksen satt sammen med meg i utdanningskomiteen i fylkestinget fra 2015 til 2019. Der hvor vi fikk høre at lærerne i sørfylket var så begeistret for den nye skolen at vi allerede var i gang med å lage et navn til den.

Allerede da fortalte jeg at det overhodet ikke stemte.

De ansatte i skolene i Harstad og Kvæfjord fikk nemlig beskjed fra fylkeskommunen og deres innleide foredragsholdere om å skynde seg å komme med innspill til funksjons- og arealprogrammet. Altså bare godta og leve med at planene kom til å bli gjennomført.

Vi ble bedt om å være positiv, være framoverlent, ikke være negativ, ikke protestere. Eriksen er kjent med at de ansatte allerede i 2018 og 2019 fikk beskjed om at toget sto på stasjonen, og hvis vi ville være med, så måtte vi skynde oss.

Likevel protesterer de ansatte: I april 2018 skriver fagforeningene ved Heggen videregående et klinkende klart innlegg mot planene, et samstemt «Vi vil ikke flytte». Høsten samme år skriver de i tillegg om Heggens nærhet til naturen, og følges av de ansatte på Stangnes og Rå. De advarer om kaotiske trafikkforhold og utemiljø på den skisserte tomta i Seljestadfjæra. Det er flere innlegg i denne perioden, med mange pedagogiske argument mot tomtevalget.

I en tre år gammel facebooktråd er Eriksen fremdeles på skolefolkets side. Han uttaler der at det var lærerne som dro i gang debatten mot nybygget. Og han sier at han håper det blir lyttet bedre til lærerne i prosessen framover. Hvordan har det gått?

Våren 2018 var de politiske partiene invitert til omvisning på Stangnes videregående, hvor V og AP uteble. De satt da med makta i både fylke og kommune.

I ettertid sa daværende ordfører fra AP at saken ikke handler om bygningsmessige forhold, men vel så mye om hvilken skolestruktur vi skal ha i vår region i framtida. I dag har vi fasit, og det gjenstår det å spørre Arbeiderpartiet:

Er dere fortsatt komfortabel med fylkesrådets uttalelser fra 2019 om at det har vært «interne prosesser og medbestemmelse», når vi nå ser hva det i praksis besto av? Hvis de som berøres, skal høres, hvorfor hørte en ikke på elevråd og ansatte?

Mener dere fortsatt at det er verdt å rasere veletablerte skoler i Harstad, for å blidgjøre næringslivet?

Og hvor ble det av oppgraderingene/utbyggingen på Rå, som lå i det opprinnelige forslaget da nyskolen ble skissert? Hvorfor er det for lite penger nå?

Det er også grunn til å be rektorene involvere seg i den offentlige debatten. Den siste tiden har vi hørt at det skal være misstemning mellom elevgrupper på Stangnes og Heggen. Hvordan jobbes det for å bygge bro mellom de to skolene?

Hvor langt er en kommet i prosessen med å sammenføye kollegiene på Stangnes og Heggen?

Hvis flere hundre ansatte og over tusen elever skal husere sammen i nær framtid, forventer jeg at det er grundige forberedelser i gang.

For som Juul Hansen skrev i sangen om Gresshoppen og valmuen: «Hva nytter det å rage opp i toppen, hvis hodet ingen føling har med kroppen?»

Til de som måtte mene at vi må godta at toget er gått, og gjøre det beste ut av det: Nei, vi kan erkjenne at prosjektet «ny, sammenslått videregående i Harstad» aldri har vært noen god ide. Fylket kan omdisponere pengene og vedlikeholde det vi allerede har av skolebygg og læringsmiljø.

For hvem sitt beste er det egentlig vi jobber for?