Av: Jørn-Tommy Schjelderup, administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund.
I Harstad pågår nå en interessant debatt om barnehagedekningen. 65 barn står i dag uten plass, og utfordringene gjelder ikke minst familier som flytter til kommunen og ikke kan være sikre på å få barnehageplass i løpet av kort tid.
I den forbindelse uttrykker Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret sterk skepsis til å la private bidra til å løse utfordringen. Slik jeg leser uttalelser referert i Harstad Tidende, bygger de på karikaturer heller enn på realitetene ute i barnehagene.
Det viktige for innbyggere og tilflyttere i Harstad må være at det er nok barnehageplasser og gode barnehager – til en fornuftig pris både for familiene og kommunen. Derfor er det feil å takke nei til eventuelle private initiativ.
For private barnehager gir minst like god velferd for skattepengene som kommunale barnehager. Dette kan dokumenteres gjennom:
Like høy grunnbemanning.
Like høy pedagogdekning.
Større mangfold i tilbudene – tre av fire barnehager med registrert profil er private.
Konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte.
Lavere legemeldt sykefravær sammenhengende siden 2012.
Litt mer fornøyde foreldre i alle kjente undersøkelser siden 2009.
Lavere kostnad for det offentlige: Private barnehager får 91-94 kroner i driftstilskudd for hver 100-lapp som kommunene bruker på drift av kommunale barnehager.
Lavere risiko for kommunen: Ettersom private bare får tilskudd for det antall barn som til enhver tid har plass i barnehagen, vil eventuell ledig kapasitet i private barnehager ikke koste kommunen noe som helst.
Debatten i Harstad bringer tankene 20 år tilbake i tid. Den gang var den prekære mangelen på barnehageplasser et hinder for å få flere kvinner ut i arbeid. Da barnehageforliket kom – med aktiv og pragmatisk poltikk for utbygging, likebehandling mellom private og kommunale utbyggere, samt makspris for foreldrene – ble dette en av de mest vellykkede velferdsreformene i moderne tid.
I perioden 2002-2010 ble det etablert nesten 80.000 nye barnehageplasser, og i noen av de viktigste utbyggingsårene sto private aktører for nesten to av tre nye plasser.
I dag består sektoren av halvt om halvt med kommunale og private barnehager, som alle kontinuerlig må utvikle kvaliteten i tilbudene for å bli foretrukket av familiene. Og – kanskje ikke tilfeldig – scorer barnehagesektoren høyere enn noen andre deler av utdanningsløpet i bruker- og foreldreundersøkelser.
Slik staten løste den nasjonale barnehagekrisen for 20 år siden, bør ideologien vike for de gode løsningene også i Harstad i 2023.