Én kvinne blant seks godt voksne menn er nemlig ikke mye å skryte av, sett i et kjønnsbalanse-perspektiv. Omregnet i prosent snakker vi om en kvinneandel på knappe 15, hvilket selvsagt er langt unna der vi skal være i 2023. Til sammenligning er fire av ni representanter i Harstad formannskap kvinner, hvilket utgjør en andel på knappe 45 prosent.
Ser vi til Evenes, er situasjonen – om mulig – enda mindre kjønnsbalansert enn i Kvæfjord. For der er ikke en eneste kvinne å se i formannskapet. Det er likevel en vesentlig forskjell på disse to kommunene. En forskjell som gjør at den ene bør få en henvendelse fra Statsforvalteren, mens den andre vil gå klar.
Felles for Kvæfjord og Evenes er at formannskapet er satt sammen på grunnlag av forholdsvalg. Det innebærer i praksis at partiene får representanter i forhold til valgoppslutningen. Loven stiller som sådan ikke krav til den totale fordelingen av menn og kvinner i formannskapet. Derimot adresseres et tydelig krav til liste-stillerne, og det er når vi kommer til dette punktet at Statsforvalteren må heve øyenbrynene og se mot Kvæfjord.
Når loven så tydelig slår fast at «Dersom en liste får to representanter i formannskapet, skal begge kjønn være representert med én hver.»; hvordan kan det da ha seg at Felleslista for Høyre og Fremskrittspartiet er representert med to menn? – når en kvinne er nominert på tredjeplass, og lovens bokstav så tydelig sier at det underrepresenterte kjønnet skal rykke opp på listen inntil kravet er oppfylt.
Til forskjell fra formannskapet i Kvæfjord, er Evenes-ordfører Terje Bartholsen og hans menn en politisk konstruksjon med fem politikere fra fem forskjellige partier. Sånn sett er de uangripelig når det kommer til represalier fra kommunelovens lange arm. Men fornøyd er de neppe, med å fremstå som en politisk mannsbastion. Derfor er det også å forvente at dette vil være et fokusområde under fremtidige nominasjonsprosesser. Det er nemlig her grunnlaget for et politisk kjønnsbalansert demokrati legges.
Men tilbake til Kvæfjord. Med etterlevelse av lovverket, ville kjønnsfordelingen i formannskapet vært vesentlig nærmere balansepunktet. Derfor er det også maktpåliggende at Statsforvalteren blander seg inn.