Skrevet at Knut S. Bakken, vikarprest.

Det som i middelalderen var en last, ja en dødssynd, har nå nærmest blitt en dyd. For grådighet og griskhet har liksom noe med moderne ideer og tenkemåte å gjøre.

Det er et interessant eksperiment å forestille seg at en middelalderlig munk steg opp av sin grav og ble konfrontert med det moderne menneske. For mye er blitt forandret siden middelalderen. Munken ville sikkert blitt overrasket over at det som for ham var en last nærmest har blitt en dyd.

Jeg håper mange av oss gremmes fordi griskhet og grådighet er en hån mot de gamle idealer, en høyere verdighet om du vil. Når vi reagerer som vi gjør er det fordi de syv dødssynder på en eller annen måte er levende i oss. De representerer en dyp viden om menneskelivet, dets fristelser og konsekvenser. Og selv om syndsbegrepet er fremmed for den moderne nordmann, så ligger det fortsatt noe i vår bevissthet om dette. For alt dreier seg om meg og mitt.

Grådighet forekommer også når vi behandler naturen som om den kun er til for å bli utnyttet av oss. Dette nyttesynspunktet er ikke bare korttenkt. Det er også hovmodig. Det er ikke vanskelig å se at den tid vi lever i er preget av grådighet og hovmod. Vi måler alt ut fra vår tid og er lite opptatt av neste generasjoner. Vi er griske og får aldri nok.

Og vi blir stadig mer likegyldige. Vi bryr oss ikke om andre. Hvorfor bry seg om dem? Det gjør jo fellesskapet! I et samfunn hvor ansvarsfølelsen forsvinner og vi har nok med oss selv og vårt vil egoismen seire. Men hvis de offentlige tjenester styrkes fordi vi ikke bryr oss og tar ansvar, er det fare på ferde. Det er direkte forkastelig og vitner om dårlig moral at de offentlige tjenester vokser og vokser fordi vi som borgere bare krever mer uten selv å yte noe for fellesskapet.

Det er derfor en evig utfordring å balansere mellom en sterk offentlig sektor på den ene siden og individets frihet og selvrealisering på den andre siden. Vi må være ærlige nok til å innrømme at balansen mellom det personlige ansvar og fellesskapet/ det offentlige ikke fungerer godt nok i det norske samfunn i dag.

Tiden er moden, ja overmoden for en moralsk vekkelse for de gamle idealene eller dyder som de gamle snakket om, ærlighet, redelighet, mot, tapperhet og nestekjærlighet. De gamle bygde på solide verdier som nå må læres på ny og vedlikeholdes. På arbeidsplass, skole, i kirker, moskeer og andre gudshus, i familien og i vennekretsen, i lag og foreninger og gjennom politisk arbeide.

For vi må ikke bli helt likegyldige. Og vi må passe på at grådigheten som er en meget energisk arbeidshest ikke løper helt av med Ola og Kari nordmann i 2022