Av: Arvid Eliseussen

De siste årene har både jeg og kona måtte ty til bruk av rullatorer når vi skulle forflytte oss med våre begges helseutfordringer.

Det har gått fint, vi har slått sammen rullatorene og tatt med i bilen dit vi skulle, til nødvendige ærender, eller til våre besøk til sentrum og turer ellers.

Men, en nylig kneoperasjon gjør forflytning over noen avstander betydelig vanskeligere, og i den forbindelse søkte vi Harstad kommune om parkeringskort for forflytningshemmede som det formelt heter.

Søknad med legeerklæring ble behandlet av utvalget, her av kommunelege og parkeringsleder.

Så kom: Park- 040/23 vedtak: «Søknad om parkering avslås». Tre til fire A4-sider med rettslige begrunnelse, for lite oppgitt hvor ofte vi oppsøker, hvilke steder, og ikke tilstrekkelig å oppgi Harstad sentrum, nei steder vi besøker i sentrum må oppgis, må vite!

Det er nesten som man sitter i et forhør, legeerklæring holder ikke!

Jo da, det gjelder å holde kontakt med omverden, klare seg sjøl så best en kan, selv som 85/86 åringer.

En kommunal tilrettelagt handikap parkeringsplass sitter langt inne.!

Det gjelder å finne begrunnelse for avslag, ikke legge til rette for å klare seg på egen hånd lengst mulig! Kanskje vil det nå være på tide å ta inn over seg at det strømmer på med eldre med helseutfordringer, og det ville tjene alle parter å legge til til rette for å klare sine gjøremål så lenge som mulig, også å holde kontakt med omverden. Da burde en handikap parkeringsplass være et enkelt tiltak!

«Attraktiv hele livet» – for hvem?