Skrevet at: Kåre Nordgård, Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms.

Kime Aqua ønsker to anlegg i Øksfjorden, og Vesterålen Havbruk signaliserer at de ønsker 6 – seks- anlegg forskjellige steder i kommunen. De har også ervervet et strandområde der de vil bygge base for virksomheten.

Næringsansvarlig i kommunen, Arnold Aalmo, tar helt av i begeistringens rus og mener at bare to anlegg i Øksfjord vil kunne gi 60 nye arbeidsplasser! Kanskje både han og politikerne som skal godkjenne søknadene trenger å høre litt om de negative siden av saken? For dessverre er kunnskapen mangelfull hos dem som skal ta avgjørelsene.

Torskeoppdrett før og nå

Oppdrett av torsk har vært forsøkt tidligere. Forsøkene måtte oppgis på grunn av sykdom, fordi torsken gnagde hull i merdene og rømte og fordi prisene var for lave. Etter flere generasjoners avl har man nå fått fram en torsketype som er roligere, den er «litt latere, dummere og slappere» ifølge Norges Miljøvernforbund. En slags fjøstorsk. Men andre problemer gjør oppdrett kontroversiell.

Negative sider

I motsetning til laks blir nesten all torsk kjønnsmoden to år etter klekkingen. Dette betyr at den kan gyte i merdene før den når slaktevekt, det brukes derfor kontinuerlig lys for å «lure» torsken så den ikke blir kjønnsmoden. Gyting i merdene fører til kvalitetstap og er et stort problem for oppdretterne.

Torskelus og skottelus kan angripe torsken og bli et like stort problem som lakselusa er for lakseoppdrett. Da må det brukes lusegift som spres rundt i havet og kan ende opp i matfatet til menneskene. Lus kan også spre seg til villfisk og bli en plage også utenfor merdene. Forsøpling fra merdene vil bli minst like stor som ved lakseoppdrett. Fiskeskitt og spillfór i tonnevis vil strømme ut i havet med nedslamming av bunnforholdene rundt anleggene.

Påvirkning på lokale torskestammer

Kysttorsken har vært livsgrunnlaget for mange generasjoner langs kysten vår. Den gyter på lokale områder og genene er tilpasset slik at neste generasjon forblir i området der den ble født.   Studier har vist at befruktede egg fra oppdrettstorsk vil unnslippe merdene og overleve til kjønnsmoden torsk som igjen kan gyte sammen med lokal villtorsk. Oppdrettstorsk kan også rømme og gyte sammen med lokale stammer, og sammen med gyting i merdene kan dette føre til en «utvanning» av de lokale torskestammer. Havforskningsinstituttet advarer sterkt mot dette og peker på at en slik utvikling særlig vil ramme de svake torskestammene langs kysten. De skriver at oppdrettsanlegg for torsk «kan føre til endringer i vandringer, adferd, fysiologi og reproduksjon hos vill torsk og påvirke overlevelse, vekst og rekruttering» og at risikoprofilen for torsk antas å være høyere enn for laks.

Hva har lakseoppdrett lært oss?

Lakseoppdrett har vist oss hva en hodeløs vekstfilosofi kan føre til der penger overstyrer alt av skader på natur og miljø. De negative konsekvenser av lakseoppdrett ble avslørt etter hvert som næringa vokste. Nå har vi kunnskapen om hva vi ikke bør gjøre, så det er ingen grunn til å gjøre de samme feilene en gang til. Politikere som tillater torskeoppdrett i åpne merder uten at vi vet hva det vil føre til, spiller rulett med naturen og påtar seg et stort ansvar.

Arbeidsplasser brukes som argument

Fra lakseoppdrett vet vi at fôring og overvåking av merdene er sterkt automatisert og gir få arbeidsplasser til lokalsamfunnet. Likevel brukes dette som argument for å få tilgang til nye lokasjoner. Her er heller ikke noe havbruksfond å øse av, så det økonomiske utbyttet for kommunen kan bli magert. Det eneste sikre synes å være alle ulempene oppdrett av torsk vil påføre innbyggerne i Lødingen kommune.