Skrevet av: Liv-Hege Heill, tillitsvalgt for NSF ved Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms og ansatt i ambulant akutteam, Espen Gade Rolland, leder SPoR, Karina Sebergsen, lokalgruppeleder i SPoR Troms og Åshild Østlyngen, fylkesleder i NSF Troms og Finnmark.

Sist fredag la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fram opptrappingsplan for psykisk helse. Det som nå signaliseres i Helse Nord vitner slett ikke om opptrapping, men snarere nedtrapping av tilbud til mennesker med psykiske lidelser.

Ifølge informasjon som ledelsen i klinikk for psykisk helse og rus ved UNN går ut i media med, skal ambulante akutteam styrkes. Vi oppfatter at det er det motsatte som skjer.

Døgnavdelinga i Harstad foreslås nedlagt, samtidig som ambulant akutteam (AAT) reduserer bemanning på helg, samt slutter en time tidligere på kveld, ikrafttredelse fra 19. juni. Det har naturlig nok vært fokusert mye på døgnavdelinga den siste tiden. Lite har kommet fram om at AATs situasjon også er svært utfordrende. De ansatte i poliklinikken er foreløpig skjermet fra innsparinger, men de vil merke det godt om døgnavdelinga legges ned, i tillegg til redusert tilbud i AAT.

AAT er et lavterskeltilbud til mennesker som har behov for akutt psykisk helsehjelp. Teamet har spisskompetanse på å gjøre akutte vurderinger med hovedfokus på psykose, alvorlig depresjon, vurdering av selvmordsrisiko og alvorlig traumatisering. Målet er at pasientene skal få et best mulig tilbud i hjemmet, eller nærmest mulig hjemmet i en akutt fase.

For noen år siden jobbet ansatte i AAT alene på helg. Det viste seg at både arbeidsoppgaver og arbeidsmengde utløste behov for styrking av bemanningen på helg. Det ble økt til to ansatte på jobb alle kvelder og lørdager. Søndager og helligdager er man fortsatt alene på jobb, selv om det fra de ansattes side ikke er ønskelig. Minimumsbemanning bør være to på vakt.

I november 2022 fikk AAT beskjed om at det måtte gjøres endringer i prioriteringer av ressurser. Det ble utarbeidet et mandat i klinikken og poengtert at tiltaket ikke skulle ses i sammenheng med økonomiske innsparinger. Fokus var på økt produksjon og ei setning i «bestillinga» var «tilgjengelighet på tilbudet, hvordan sikre at det er optimalt?». Optimalt, faktisk.

Vedtak ble fattet av klinikkledelsen i mars i år og medførte endringer ansatte er sterkt imot. Fra 19. juni er åpningstiden for AAT redusert med en time fra kl. 22.00–21.00 på hverdager. Fredag kveld samt lørdag er tilbudet i tillegg redusert fra 2 til 1 ansatt i teamet. Det er sagt tydelig fra til klinikkledelsen om at tilbudet blir dårligere til pasientene, pårørende og for belastende for den enkelte ansatte. Reduksjon i arbeidstid på kveld medfører også reduksjon i lønn og lengre arbeidsuke da de ansatte ikke lenger er definert som turnusarbeidere – fra 35,5 timer per uke til 37,5 timer per uke. Mange senvakter vil starte så tidlig som kl. 13. Ansatte får en mye mer belastende turnus, taper inntekt og får økt arbeidsbelastning. Dette er neppe ei god oppskrift på ivaretakelse av nødvendig kompetanse i UNN!

Å være alene på vakt og betjene vakttelefon med henvendelser fra folk i dyp krise er ikke forsvarlig. Det kan være behov for hjelp til å sende ut politi og ambulanse mens vi holder samtalen i gang, men alene på jobb har vi ingen til å hjelpe oss med det. Vi vil også måtte ta belastninga med å si nei til for eksempel legevaktleger som ringer så tidlig som kl. 20 om kvelden og ber oss komme, fordi vi må gå hjem kl. 21. Det tar minst en time å først snakke med pasienten, vurdere, dokumentere og eventuelt ordne med en innleggelse eller annet forsvarlig tilbud. For pasienten som sitter på legevakta og ikke får snakke med AAT kan dette bety tvangsinnleggelse eller en innleggelse i somatisk avdeling fordi legen ikke får hjelp til å vurdere om pasienten kan være trygg hjemme.

Dette er jo også kostnader for UNN som trolig ikke tas med i det totale regnestykket. Vi er redd for at den økte belastninga når man må gjøre utfordrende vurderinger alene gjennom hele arbeidshelger blir for stor. Vi mener det blir et klart dårligere tilbud til pasientene, i tillegg til å bli en svært uheldig belastning på ansatte.

Vi ser det som et stort paradoks at det kommuniseres ut at AAT styrkes når vi egentlig opplever at teamet svekkes. I verste fall kan det gå i oppløsning, slik FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling) gjorde i fjor. De ansatte blir ikke hørt i spørsmål de mener rokker dypt ved både pasientenes og egen sikkerhet i jobben de gjør. Ansatte kjenner på et stort press med tanke på alt alenearbeidet de har foran seg. De ansattes medvirkning i prosessen er kun på papiret. Men deres medvirkning i arbeidshverdagen i teamet er høyst reell, og det er den vi må forholde oss til. Dette bør være en solid tankevekker til avdelingsledelse, klinikkledelse og all ledelse helt opp til helseministeren i forhold til alle fine ord i uttalelser som går på å:

  1. Styrke tilbud innen psykisk helse, særlig i distriktene (der folk bor).

  2. Rekruttere og beholde fagfolk, «det er viktig å ta vare på de fagfolkene vi har».

I fjor høst ble FACT i Harstad lagt ned på grunn av mangel på fagfolk. Nå skal det bygges opp igjen, men får vi folk i alle stillingene? Usikkert. Blir døgnavdelinga lagt ned, og endringene i AAT medfører at teamet møter samme skjebne som FACT, sitter vi igjen med voksenpsykiatrisk poliklinikk som eneste tilbud i spesialisthelsetjenesten til rundt 30.000 mennesker i UNN Harstads opptaksområde. Er det forsvarlig butikkdrift å gamble med arbeidsforholdene til de ansatte på denne måten og med livet til hjelpetrengende mennesker?

Som Egon Holstad skriver i iTromsø i 28 januar: «Fakkeltogene og de fremskutte maktpersonene er færre, bortsett fra når det er «Verdensdagen for psykisk helse» og «Verdensdagen for selvmordsforebygging», for ikke å glemme når det skal holdes taler. Da bryr man seg.»

Styringssignalene fra ministeren kan da ikke misforstås, det skal trappes opp, ikke ned. Vi i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) forventer at UNN snur, og styrker psykisk helse fremfor å kutte i tilbudet som foreslått! Vi bidrar gjerne med dokumentasjon og i samtaler.