Av: Edvin M Eriksen, spesialpedagog/fylkestingrepresentant for SV

Det er usikkert i hvilken grad det er en reell økning av slik uønsket atferd - eller hva som framkommer av at kommunale system er blitt betydelig flinkere til å bruke avviksrapporteringer i HMS-systemet. Lærerne opplever uansett en betydelig  mer krevende skolehverdag  nå - enn tidligere.  Derfor er behovet for gode tiltak for reduksjon av uønsket atferd sterkt etterspurt.

Det som registreres som vold i skolene er sammensatt av et bredt spekter av ulike hendelser - mellom elever, og mellom elever og voksne i skolen. Det er svært stor forskjell på situasjoner med vold som rapporteres på vg skole - og på småtrinnet i grunnskolen. Situasjoner med utagering i videregående skole kan handle om alvorlige fysiske angrep eller trusler om angrep fra 16-åringer med kniv - og det kan handle om sterkt funksjonshemmede elever som har fysisk utagering som et helt nødvendig språk - som uttrykk for ubehag eller glede.

I grunnskolen er det en betydelig overvekt av rapporteringer knyttet til de aller yngste - ofte i SFO.  Også der er en del av rapporteringene knyttet til elever med utviklingsforstyrrelser eller andre handikap.

I stort er det uansett sånn at årsaken til den utagerende atferd, som kan arte seg som slag eller spark, er at eleven er sterkt frustrert. Det er svært sjelde gjennomtenkte eller planlagte angrep. Det er utbrudd som et resultat av sinne/frustrasjon fordi de opplever at de ikke blir forstått, at de selv ikke forstår hva som kreves eller forventes- og av stadige tapsopplevelser fordi de ikke mestrer de sosiale eller de faglige kravene.

For mange elever er de sosiale kravene i en klasse-/skolesituasjon noe de rett og slett ikke har forutsetninger for å mestre. Men de har ikke noe valg - de må være til stede hver eneste ukedag i sosiale situasjoner de ikke trives med - og rett og slett ikke mestrer.

Mens vi voksne i på ulike måter kan søke oss bort fra arbeidssituasjoner vi ikke trives i og ikke mestrer, er alle barn tvunget til å være i et klasserom - uansett hvor uutholdelig vanskelig  barnet opplever det å være der. Og de får ikke nok hjelp og støtte. (Og det er absolutt ikke lærerens skyld - de står som oftest alene med mange utfordringer i en stor klasse).  I sum betyr dette at altfor mange elever faktisk ikke får tilpasset opplæring i skolen - på tross for at det er en lovfestet rettighet. At det som beskrives som skolevegring har hatt sterk økning bør ikke overraske noen.

Gode tiltak handler enkelt sagt om forebygging og tilpasning av god hjelp for å hindre aggresjonsutbrudd. Barn som trives og har det godt utagerer ikke med voldelig atferd.

På fylkestingssamlinga nå i juni klarte FrP å få Arbeiderpartiet med på flere vedtak som handler om ulike straffetiltak rettet mot disse elevene.  I et eget vedtakspunkt ble skoleledelsen pålagt å anmelde ALLE situasjoner preget av vold - også vold som er aggresjonsutbrudd som konsekvens av at eleven har reduserte  evner og forutsetninger for å mestre kravene i skolehverdagen.

De skal nå politianmeldes. Det er et vedtak basert på kunnskapsløshet om de elevene dette handler om. I et tidligere komunestyremøte i Harstad foreslo FrP å politianmelde frustrasjonsutbrudd (vold) som ofte registreres blant 6-åringer eller 10 åringer som sparker rundt seg eller slår i fortvilelse.

Det er faktisk ganske sjokkerende å registrere hvor mange som fortsatt tror at forlengst forkastede reaksjonsmåter med straff av barn er løsningen på de atferdsutfordringer som finnes.  Å straffe de som har det ekstra vanskelig i skolen er naturligvis totalt forkastelig - og vil kun resultere i økning av frustrasjonsutbrudd og vold.